Verk av Rakhmaninov og Stravinskij
Boris Berezovski, klaver
Dirigent: Andrew Litton
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Boris Berezovski med formidabel tolkning av Rakhmaninovs tredje klaverkonsert
Andrew Litton og BFO trives med hverandre. Pianisten Boris
Berezovski trives med Litton og BFO. Alle trives med Rakhmaninovs tredje
klaverkonsert. Slikt blir det god stemning av. Og stående applaus etterpå.
Rakh 3 er
en mastodont av en klaverkonsert. Hvis man skal gjøre seg håp om å spille seg
uskadd gjennom den, må man være overmenneskelig virtuos. Berezovski er det. Han
har alt som trengs av styrke og teknikk. Pluss nerver av stål. Men han har
samtidig også den klarhjernede musikaliteten som må til hvis dette kjente og
kjære verket skal bli annet og mer enn en rekke innsmigrende melodier på
polstrede puter av tykk orkesterklang. Og nettopp her blir virtuositeten hans,
den formidable teknikken, den kvikksølvagtige fingerferdigheten et nødvendig
hjelpemiddel i den gode sakens tjeneste. Et drivstoff som får luftskipet Rach 3
til å løfte seg.
Hvor andre pianister kan være tilbøyelige til å buldre
nervøst i de store utladningene, sprenger Berezovski alle grenser og reiser en
manisk, piskende orkan som nærmest presser orkestret tilbake. Hvor andre
pianister ofte blir sentimentalt drømmende i de lyriske partiene, fjerner han
alle overflødige lag i musikken, demper den helt ned så den til sist nærmest
smelter vekk i intim dialog med orkestret.
Jo da, for
en gangs skyld var det på sin plass med stående applaus i Grieghallen. Og
egentlig burde man vel også ha reist seg og kvittert for kveldens andre verk:
Stravinskijs «Sacre du printemps» – i en fortolkning så rasende, så hamrende
intens at Litton underveis måtte flå vesten sin av for å få luft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar