Fra den gamle verden

Bergens Tidende, 13.03.2003

Eichendorff Lieder

Wolfgang Holzmair, baryton

Imogen Cooper, klaver

Philips

Wolfgang Holzmair med skuffende tolkninger av Eichendorff-lieder

Å synge lieder er hot og sexy. Hvem skulle trodd det? For ti år siden var lieder fremdeles et anliggende for spesielt interesserte. I dag er det et av den klassiske musikkens virkelige vekstområder. Det kryr av unge, begavede sangere. Hver måned bringer nye, radikale tolkninger av kjente verk. Slikt blir det konflikter og kontroverser av.

Konflikter og kontroverser blir det aldri omkring Wolfgang Holzmair. Han er den gamle verdens mann. Svigermors og museumsvaktenes drøm. Snill og pen. Høflig og dannet. Og kjedelig.

På den siste platen synger han tekster av den tyske romantikeren Joseph Eichendorff. Musikalsk sett spenner utvalget fra 1800-tallets første tiår til våre dager, men med tyngdepunkt i Robert Schumanns Liederkreis op. 39 og i syv sanger av Hugo Wolf.

Holzmair synger det hele med lys, nydelig baryton. Teknisk sett er han på det nærmeste plettfri. Og det vet han godt. Det er noe sukkersøtt selvforelsket over hans fraseringer – som om man hele tiden blir dyttet i siden: Fikk dere med hvor bra dette var, gutter? Teksttolkningene hans er demonstrativt pedagogiske, med pekefingrer strittende til alle sider. Og er samtidig veldig enkle, nærmest enfoldige - med konstant markering av alle de mest opplagte, mest selvfølgelige poengene.

Det er noe affektert teatralsk og meget, meget gammelmodig over denne måten å synge på. At Holzmair faktisk har mer å by på, viser han bare i et par av de moderne verkene der materialet plutselig yter så mye motstand at han for en stund glemmer hvor bra han synes han låter.