Bergens Tidende, 11.02.2003
Verk av Sibelius, Mendelssohn og Mozart
Henning Kraggerud, fiolin
Alf Rikard Kraggerud, dirigent
Collegium Musicums Orkester
Johanneskirken
Henning Kraggerud i suveren tolkning av Mendelssohns fiolinkonsert.
Er det noen fiolinister i Norge, i verden, som spiller mer
selvsikkert, mer seiersikkert, mer suverent enn Henning Kraggerud? Man lurer på
det denne kvelden i Johanneskirken. Der han tar en gammel traver som
Mendelssohns fiolinkonsert, fillerister den, skreller al romantisk føleri av
den, spiller den rett i fleisen på oss. Og får den til å høres ut som om den
var skrevet i går. Som om det var første gang vi hørte den.
Det begynner å bli en stund siden han var teenager og «årets
debutant», men det er fremdeles noe ungdommelig friskt over spillet hans. En
smittende begeistring over å beherske instrumentet og musikken, over å kunne
gjøre alt dette, få det til. Man merker det i de virtuose passasjene – som det
er mange av i Mendelssohn, men man merker også gleden over å kunne bruke alt
talentet og det musikalske overskuddet til å trenge ned til dybdene og smerten
i den langsomme midtersatsen.
Overmodig er han fremdeles. Når han starter tredjesatsen,
setter han et tempo så raskt at Collegium Musicums Orkester holder på å gå opp
i limingen. Men musikerne klarer å følge med. Må følge med. Annet er umulig når
Henning Kraggerud spiller opp og sender Mendelssohn til himmels.
Broren hans, dirigenten Alf Rikard Kraggerud, har noe av den
samme magien. Han klarte i all fall å få orkestret til å løfte seg. Det er
sjeldent vi har hørt Collegium Musicum spille så bra og konsentrert som på
denne kvelden – hvor det startet med tyste, melankolske strykerklange fra
Sibelius. Og sluttet med Mozarts symfoni nr. 40 – i en flott, spenstig
fremførelse, full av rytmisk snert og med gyllen, «echt wienerisch» orkesterklang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar