Verk av Mozart og Vaughan Williams
Marianne Thorsen, fiolin
Eivind Aadland, dirigent
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Marianne Thorsen som stø solist i Mozart og Vaughan Williams
Klarhet, balanse, overskuelig struktur, klassisisme – det er
den vanlige beskrivelsen av Mozarts musikk. En beskrivelse som blir dementert
hver eneste gang man hører hans verk. Som for eksempel i går kveld da Marianne
Thorsen sto i spissen for Bergen Filharmoniske Orkester og spilte hans tredje
fiolinkonsert.
Han var bare 19 år da han skrev den. I dette verket er det
verken ro eller avklaring. Alt er i bevegelse. Ideer og innfall står i kø.
Musikalske overraskelser lurer bak hver taktstrek. I et slikt verk trenger man
nettopp en solist som Marianne Thorsen, en sterk, solid fiolinist som spiller
solostemmen med myndighet og varme og som er i stand til å holde stø kurs
gjennom alle de brå stemningsskiftene.
Det var mer Mozart på programmet i går kveld – hans symfoni
nr. 39, en av de tre siste han skrev. Her er det mer samling i musikken, men
fremdeles store følelsesutsving, høyspent dramatikk og eksperimenterende
harmonikk. Under fremførelsen var det en del ujevnheter i starten. Førstesatsen
kom til å høres mer dissonantisk ut enn Mozart visst egentlig hadde planlagt.
Men Eivind Aadland og BFO kom rask tilbake på banen og ga en fin tolkning der
spesielt de to siste satsene hadde svev og spenst.
Hva spiller man sammen med slike verk? Vanskelig å si. Men
de to stykker av Vaughan Williams som sto på programmet i går, var neppe det
optimale valget. Både Tallis-fantasien og den idylliske Lark Ascending kommer
nødvendigvis til å virke noe blodfattige når de ble matchet med en villstyring
som Mozart. I Eivind Aadlands forsiktige, nesten pertentlige tolkning ble det
meste tydelig og klart. Men det var ikke mye igjen av den ekstasen og mystikken
man normalt forventer av Vaughan Williams.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar