Bergens Tidende, 16.02.2008
Musikk av Richard Danielpour, Mozart, Leonard Bernstein,
Respighi.
Sharon Bezaly, fløyte
Dirigent: Andrew Litton
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Torsdagskonsert med minimalt musikalsk utbytte
Forskjellen var dramatisk. I siste uke spilte BFO en lett og
spenstig versjon av Beethovens svære tredje symfoni under ledelse av Nicholas
Kraemer. I denne uke kunne samme orkester ledet av Andrew Litton ikke få
Mozarts lille, upretensiøse fløytekonsert i D-dur til å løfte seg bare to
centimeter over bakken.
Den glimrende fløytenisten Sharon Bezaly hadde til gjengjeld
ingen problemer. Hun avleverte solostemmen som seg hør og bør, briljant,
profesjonelt, men uten større engasjement. Så gir da dette stykket heller ikke
en sprek fløytenist mye å spille på. For egentlig er det jo en litt enkel,
obokonsert som i sin tid ble nødtørftig omarbeidet for fløyte av en ung,
uengasjert komponist i penge- og tidsnød.
Valget av dette lille stykke Mozart-gjenbruk var veldig
rart. Men når man tenker på hvor mange spennende samtidsmusikalske verk Bezaly
har i bagasjen sin, virker det enda mer rart, for ikke å si ubegripelig, at hun
i tillegg var hyrt til å spille Leonard Bernsteins Halil fra 1982. Hun spilte –
fremdeles briljant og profesjonelt – den snirklede solostemmen. Slagverket
buldret i vei. Orkestrets egne, gode fløytister hadde fine innsatser. Men kunne
ikke skjule at Halil er en slapp, pretensiøs komposisjon der sentimental
filmmusikk veksler med «dristige», liksom-modernistiske passasjer spritet opp
med noe utrolig corny liksom-jazz. Utgått på dato.
Likevel var det Bernsteins verk som fikk det hele til å
falle på plass slik at man forsto hva som var sammenhengen i kveldens program.
For det hele startet med et annet stykke svulstig Americana – Richard
Danielpours «Celestial Night». Og det sluttet med Respighis opulente
orkestersuite Roms pinjer. Sluttsatsen var for så vidt symptomatisk for hele
kvelden: Slagverkerne gyvet løs. Blåserne bråkte. Litton hoppet opp og ned på
podiet. Men uansett alle gode krefter og all entusiasme var det musikalske
utbyttet minimalt. Mye skrik, lite ull.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar