Med Andsnes på utstilling

Bergens Tidende, 04.11.2009

Verk av Mussorgskij og Schumann

Leif Ove Andsnes, klaver

EMI

Monumental tolkning av Mussorgskijs bilder

Det finnes om lag femten forskjellige orkestreringer av Modest Mussorgskijs klaversuite «Bilder fra en utstilling». At så mange komponister og musikere har prøvd å gjøre dette verket om til orkestermusikk gjennom årene, sier noe om de klangmulighetene det rommer. Men det forteller kanskje først og fremst at disse utstillingsbildene alltid er blitt opplevd som problematiske: De er riktignok skrevet for klaver, men de krever det helt store orkesterformatet for å komme til sin rett.

Det imponerende ved den tolkningen Leif Ove Andsnes nå presenterer, er at han så å si fører verket tilbake til klaveret: Han spiller utstillingsbildene slik de opprinnelig var tenkt – som klavermusikk – og bruker hele sin fabelaktige teknikk til å åpne opp for de orkestrale dimensjonene i de enkelte stykkene. Og demonstrerer overbevisende at hele den monumentale klangen, alle disse fargene og alle disse brå skiftene faktisk kan kalles frem ved hjelp av et vanlig flygel.

Det starter med den første «Promenade» i rask gange og skjev 11/4 takt. Så braker det løs. Med tyngde og fremdrift i bildet av oksekjerren, med utsøkt klanglig karakteristikk av de to jødene, med majestetiske akkordblokker i bildet av den svære porten i Kiev. Det er det store uttrykket som dominerer. Men det blir også plass til sorgfulle, melankolske stemninger i bildet av det gamle slottet. Og det er letthet og, ikke minst, humor i skissene av barna i Tuileriene og kyllingene i eggeskallene.

Andsnes har valgt å koble Utstillingsbildene med Robert Schumanns «Kinderszenen», en ikke helt overbevisende kombinasjon. De to verkene er selvsagt ikke spilt inn etter hverandre som på en konsert. Men når man hører platen, virker det likevel som om Mussorgskij har tatt all oppmerksomheten og kraften. Det er mange fine momenter underveis i barnescenene, spesielt i langsomme stykker som «Bittendes Kind» og «Der Dichter spricht», men som helhet er det noe prosaisk og pensumaktig over fremføringen.     

Kjøper man de luxe utgaven av platen, får man i tillegg en dvd med et opptak fra i sommer da Andsnes fremførte Utstillingsbildene i Risør akkompagnert av videofilmer av og med performancekunstneren Robin Rhode. Det er også med en dokumentar om utviklingen av dette prosjektet. På kunstscenen er Rhode kjent som en «one trick pony», en kunstner med bare en enkelt greie i posen, i hans tilfelle dreier det seg om enkle stop/motion-animasjoner, vanligvis laget i en eller annen god saks tjeneste. I prosjektet med Andsnes fortsetter han med dette, men utvider også repertoaret en smule. Blant annet har han laget opptak av et flygel som blir oversvømt og senere destruert. Det er enkelt tenkt og dørgende uinteressant.