Bergens
Tidende, 18.03.2009
Händel
Rolando Villazón
Gabrieli Players og Paul McCreesh
DG
Problematisk barokkplate
Siden gjennombruddet i 2004 har stjernetenoren Rolando
Villazón bare fått lov å innspille to-tre operaer. Til gjengjeld er det kommet sju
arieplater der han synger solo, og fire der han er sammen med andre av tidens
superstars. På platene med smakebiter fra det sentrale italienske og franske
repertoaret er han helt uovertruffen. Men på den nye Händel-platen beveger han
seg bakover til barokken. Og da går det galt. Selvsagt er det mange perler også
på denne platen, men først og fremst virker den som et hastverksarbeid – med
litt for mange upresise løp og forsiringer, med litt for mange skingre
toppnoter og litt for mye ullen bunnklang. Og i tillegg kommer det helt
generelle problemet at Villazóns store, smektende bel canto-stemme er
malplassert i dette repertoaret. Barokkspesialisten Paul McCreesh akkompagnerer
og gir prosjektet en viss legitimitet, men kan ikke skjule at dette er en plate
som er unnfanget av DGs markedsavdeling – som enda en gang forsøker å presse
Villazón-sitronen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar