Bergens
Tidende, 10.09.2010
Verk av Strauss og
Mahler
Silvana Dussmann,
sopran
Kazushi Ono,
dirigent
Bergen Filharmoniske
Orkester
Grieghallen
Storslått tolkning av Mahlers sjuende symfoni
«Tiden vil komme da
folk vil se klinten skilt fra hveten», skrev Gustav Mahler om Richard Strauss i
1902 . Han tilføyde: «og min tid vil komme når hans er ute.» Mahlers tid kom. Og Strauss som omkring
forrige århundreskifte ble betraktet som tidens viktigste tyske komponist,
mistet etter hvert mye av sin fordums glans. Men han er tross alt ikke helt
falt ut av tiden ennå. Verkene hans blir framdeles spilt. Som for eksempel i
går da BFO framførte hans «Vier letzte Lieder».
Det er snakk om et
alderdomsverk der Strauss samler et
langt livs erfaringer med instrumentasjon og melodisk linjeføring, et verk der
sangeren bare er én stemme blant mange i en serie komplekse klangformasjoner.
Østerrikske Silvana Dussmann framførte de fire sangene flott teknikk, med duse
klanger i mellomregistret og stålblank skarphet i toppen – men man savnet en
mer nyansert tolkning av sangenes innhold. Når det gjelder musikalsk uttrykk og
innlevelse var det konsertmester Mandozzis varme solofiolin i «Im Abendrot» som tok førsteprisen .
Etter pausen var det
så Mahlers sjuende symfoni. Han sa en gang at dette var hans ”beste verk”, et
verk ”av overveiende munter karakter”. Dette med munterheten kan vel
diskuteres. Symfonien er inspirert av den tyske romantikkens nattescener; to av
de fem satsene heter Nattmusikk; midtsatsen har betegnelsen schattenhaft,
”skyggeaktig”. Og det er i det hele tatt ganske mye moll-klang og romantisk
dunkelhet i dette verket. I alle fall i tre første satsene. Først når vi kommer
fram til fjerdesatsen, blir det lysere stemninger, og i femtesatsen løser alt
seg opp. Det som startet i dyster h-moll, ender i lys, triumferende C-dur.
Reisen gjennom
natten er lang og krevende. Men den japanske dirigenten Kazushi Ono var en
svært innsiktsfull reisefører som viste BFO og oss i salen veien gjennom verket
med sans for de store linjene og sammenhengene og med skarphet og presisjon i
detaljene. Ingenting var overlatt tiltilfeldighetene denne kvelden. De brå
temposkift og de vekslende klangfargene satt som et skudd. Og BFO leverte en
formidabel prestasjon, den beste Mahler-tolkningen i Bergen på lenge .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar