Bergens
Tidende, 07.12.2011
Lumières.
Music Of The Enlightenment
harmonia mundi
Opplysende om musikken i opplysningstiden
Opplysningstiden?
Det var 1700-tallet, den klare tankes tid, perioden da europeiske filosofer
kastet fornuftens kritiske lys på mørk overtro og klasseprivilegier. Sier
idéhistorikerne.
I musikkens verden
har begrepet ikke samme, samlende kraft. Musikkhistorikerne snakker ikke om
«opplysningstidens musikk» i entall, men heller om «musikken i
opplysningstiden» – musikk som selvsagt var preget av hva som skjedde i
perioden i øvrig. Opplysningstidens idealer er en viktig del av bakgrunnen for
at 1700-tallet trolig ble det århundret i musikkhistorien da de største
estetiske omveltningene fant sted.
1700-tallet startet
i barokkens regulerte verden med musikk brukt som utsmykking og akkompagnement
i kirken og ved hoffet. Da århundret sluttet, var det borgerlige publikum og
konsertinstitusjonen etablert, alle den nye tids musikalske genrer og formater
var på plass. Og musikken var ikke lenger en beskjeden tjenestepike: Den sto
øverst på pallen i kunstartenes hierarki.
Det skjedde så store
omveltninger i 1700-tallet at musikkhistorikerne vanligvis plasserer
begynnelsen og slutten i to forskjellige kapitler. Med utgivelsen av «Lumiéres»
har plateselskapet harmonia mundi så å si opphevet denne inndelingen: Her er en
boks med plater som gir et samlet overblikk over hele det turbulente
1700-tallet, 30 cd-er som både fanger alle de sentrale endringene og fastholder
kontinuitetene.
Det starter med
Couperins og Rameaus cembalomusikk og slutter med Beethovens siste
strykekvartetter. Og innimellom hører vi hvordan barokkens konsertform må vike
for de virtuose solokonsertene. Vi følger overgangen fra barokkens sinfoniaer
til de wienerklassiske symfoniene helt fram til Beethovens niende. Underveis
blir triosonaten perfeksjonert. Sonateformen og strykekvartetten dukker opp. Og
vi opplever operaens forvandling fra Rameaus «Castor et Pollux» og Glucks
«Orfeo ed Euridice» til Mozarts «Figaros bryllup».
Bach, Händel, Haydn,
Mozart og Beethoven har selvsagt hovedrollene i dette forløpet, men platene gir
også anledning til å høre musikk av Bach-sønnene, av Vivaldi og av mange andre,
kjente så vel som mindre, kjente komponister. Og det er ikke smakebiter vi
får. Alt blir belyst med innspillinger av hele verk hentet fra øverste hylle i
harmonia mundis rike arkiv – med dirigenter som Philippe Herreweghe, René
Jacobs og William Christie, med orkestre som Akademie für alte Musikk Berlin og
Freiburger Barockorchester, med Tokyo String Quartet og med en stjernerekke av
sangere og instrumentalister.
Kort sagt: En
opplysende – og musikalsk imponerende – utgivelse om musikken i
opplysningstiden. Den perfekte musikalske julegaven. Som i tillegg er rørende
billig. Hele herligheten koster 350 kr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar