Jazzbukkbox
NORCD
Tre innganger til Karl Seglems musikalske univers
Det er en flott gavepakke Karl
Seglem har satt sammen i anledning 30 års-jubileet som frilansmusiker. Tre
cd-er i en liten eske, vakkert designet, med vakre fotografier tatt av Oddleiv
Apneseth. Og, selvsagt, med et fint bilde av bukkehorn på forsiden. For det er
jo nettopp arbeidet med bukkehornene som helt siden tidlig på 90-tallet har
definert Seglem som musiker.
Men Seglem er også,
fremdeles, en sterk tenorsaksofonist, en jazzmusiker med en helt personlig
stemme. Vi hører det på den ene av platene, «Live in Germany», som er opptatt
på en turne i Tyskland i 2013 sammen med Eple Trio – Andreas Ulvo (piano),
Sigurd Hole (bass), Jonas H. Sjøvaag (trommer). Opptakene av den akustiske
kvartetten er gjort med kompakte miniatyrmikrofoner flere forskjellige steder
underveis på turneen, men er satt sammen slik at vi får fornemmelsen av å være
til stede i en intim jazzklubb og høre et helt, sammenhengende konsertforløp.
På programmet står kollektive
improvisasjoner og innslag på bukkehorn, men først og fremst er det lange strekk
der Seglem folder seg ut på tenorsaxen i selvskrevet materiale. Det meste av
musikken er modal, med sterkt preg av norsk folketone, men underveis dukker det
også opp inspirasjoner fra andre tradisjoner – blant annet spiller Seglem og
trioen en fin, melankolsk versjon av den portugisiske fado-sangen «Meu Amigo
Está Longe».
Den andre platen i boksen heter
«Lærad», en tittel som henspiller på treet på taket av Valhall i den norrøne
mytologien. Og her er det for alvor bukkehorn på programmet, ikke bare det
vanlige «trompet»-hornet, men også «tunge»-hornet, et urgammelt, særnorsk
instrument der lyden dannes ved hjelp av en eineflis festet til hornet. Seglem
har hatt disse hornene med seg på fjellet i Gausdal og laget opptak der han
spiller låter på trompethorn i fri luft med rungende ekkoer og andre låter på
tungehorn innendørs i en hytte med knitrende ild i peisen. Opptakene har han
sendt til en rekke kolleger, til sangere og musikere som arbeider med
elektronika, og bedt dem arbeide videre med musikken hans. Resultatet er blitt en
rekke spennende lydkonstruksjoner der den akustiske, særegne materialiteten i
Seglems kraftfulle horn blander seg med de digitalt genererte klangene fra
keyboards og synther og trommemaskiner. Ikke sammenstøt, men musikalske møter
der elektronikken legger nye kvaliteter til og utvider Seglems univers.
Den siste platen heter «Worldjazz»
og består av materiale hentet fra Seglems utgivelser tidlig på 2000-tallet, fra
«Femstein», «Urbs», «Ossicles» og «Som spor». «Worldjazz» er den merkelappen
Seglem selv av og til bruker om musikken sin. En dekkende merkelapp – som de 11
sporene på denne platen demonstrerer. Dette er særegen, personlig musikk som
forener jazzens rytmiske og improvisatoriske kvaliteter med folkemusikalske
inspirasjoner fra nær og fjern.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar