En gitarist på reise

Bergens Tidende, 22.10.2014

Havana, Rio, Moscow

Stein-Erik Olsen, gitar

Terje Mikkelsen, dirigent

Academy of St Martin in the Fields

Et imponerende plateprosjekt, gjennomført med energi og musikalitet

I Stein-Erik Olsens diskografi finner du verk for sologitar og for ulike duo- kombinasjoner. At han helt siden starten av karrieren også har hatt både eldre og nyere gitarkonserter på repertoaret sitt, er det er ingen spor av. Men diskografiens bilde av Olsen som sologitarist eller stillfarende kammermusiker, kommer til å endre seg nå. For bak tittelen på hans nyeste plate – «Havana, Rio, Moscow» – gjemmer seg tre moderne konserter for gitar og orkester, innspilt i Londons ærverdige Abbey Road Studio sammen med Academy of St Martin in the Fields under ledelse av Terje Mikkelsen og med legendariske Arne Akselberg bak spakene i kontrollrommet. Et imponerende plateprosjekt, gjennomført med energi og musikalitet.

Tittelens «Rio» refererer til brasilianske Heitor Villa-Lobos, den eldste av de tre komponistene som er representert på platen. Han skrev i 1951 en konsert for gitar og et lite orkester og tilegnet verket spanske Andrés Segovia, datidens førende gitarist. Verket var opprinnelig tenkt som en fantasi i tre satser, men Segovia ville ha en skikkelig konsert med innlagt kadens. Derfor har Villa-Lobos lagt inn en serie blanke takter og noen tempoangivelser mellom andre og tredje sats. Hva som skal skje her, må solisten selv finne ut. Resten av verket har alle de trekkene som karakteriserer den sene Villa-Lobos’ gitarmusikk: bittersøte melodier, frodige virtuose gitarutflukter og rytmiske akkordslag – musikk skrevet av en komponist som kjenner instrumentet ut og inn, spilt av en velopplagt Stein-Erik Olsen som fanger alle de melankolske, søramerikanske stemningene og folder seg fritt og blomstrende ut i den åpne, improviserende kadensen.

    

«Havana» viser til Concerto Elegiaco, en av den kubanske komponisten Leo Brouwers mange gitarkonserter. Den er skrevet i 1986 og tilegnet den engelske gitaristen Julian Bream. På 1960-tallet var Brouwer kjent som Cubas førende modernist. Han skrev musikk inspirert av polske avantgardekomponister og europeisk, seriell musikk. Men da Concerto Elegiaco ble til, hadde han for lengst avsverget sine radikale holdninger. Musikken hans var blitt «ny-enkel». Han arbeidet med folkelige musikkformer og han gjenopptok klassiske eller neo-romantiske mønstre – og som man hører det i Stein-Erik Olsens fine tolkning går det tydelige forbindelseslinjer fra Concerto Elegiaco og bakover til Villa-Lobos og den søramerikanske gitartradisjonen. At det faktisk er 35 år som skiller de to konsertene, kommer først og fremst til uttrykk i Brouwers orkestersats og i hans ekspressive bruk av slagverk.

Med platens tredje verk forlater vi Sør-Amerika. «Moscow» refererer til den russiske komponisten og gitaristen Nikita Koshkin, men tittelen på verket hans er «Bergen Concerto» – for konserten er tilegnet Stein-Erik Olsen. Koshkins orkestersats er skrevet i en lett tilbakeskuende, neo-romantisk stil med «russiske» referanser. Til gjengjeld er gitarstemmen et festfyrverkeri av musikalsk fantasi, et flott, humørfylt stykke musikk skrevet av en komponist som kjenner instrumentet og dets utfordringer. Og spilt av en gitarist som tydeligvis liker utfordringene. Gitarstemmen er sikkert utrolig vanskelig å spille, men Stein-Erik Olsen får alt til å høres helt enkelt og naturlig ut.