I remiksingens tidsalder

Bergens Tidende, 08.10.2014

Steve Reich

Radio Rewrite

Nonesuch

Et vellykket eksempel på remiksing på tvers av musikalske grenser

«Folk som tar musikkutdannelse i dag, er ikke lenger tvunget til bare å like Beethoven – de kan også like Radiohead. Og de gjør det» – sa Steve Reich siste år da han presenterte «Radio Rewrite», en ny komposisjon inspirert av Radioheads musikk.

Reich har alltid mast om at samtidskomponister burde arbeide med rockemusikalsk materiale. Selv har han nesten aldri gjort det. Et av de eneste, tidligere forsøk er hans «Electric Counterpoint» fra 1987 der en elgitarist spiller live mot båndopptak av ni andre gitarstemmer. Det var Pat Metheny som spilte alle stemmene da stykket ble utgitt på plate, og med tiden har denne versjonen fått en viss utbredelse blant indierockere og elektronikafolk. Et hjemlig eksempel er Røyksopp som på sin hjemmeside presenterer lydeksperimenter basert på materiale fra stykket.

Reich hørte Radioheads gitarist Jonny Greenwood spille «Electric Counterpoint» på en festival i Polen i 2011. Greenwood hadde – som Metheny i sin tid – selv spilt inn alle gitarsporene på tapen, noe som imponerte Reich. På dette tidspunktet kjente han tilsynelatende verken Greenwood eller Radiohead, men han ga seg til å lytte til musikken deres. Og endte så med å flette noe av materialet inn i et bestillingsverk til London Sinfonietta. Resultatet ble «Radio Rewrite» – som London-ensemblet spilte på Festspillene i år. Nå er det anledning til å høre stykket igjen, denne gang på plate, spilt av det amerikanske samtidsensemblet Alarm Will Sound under ledelse av Alan Pierson. På platen hører vi også Jonny Greenwood spille sin versjon av «Electric Counterpoint». Og den amerikanske avantgarde-pianisten Vicky Chow fra Bang on a Can spiller «Piano Counterpoint», en versjon av et Reich-stykke fra 1973.

Det er store avstander i tid mellom de tre verkene på denne platen. Og også merkbare musikalske forskjeller. De to Counterpoint-stykkene fra 70- og 80-årene er «klassisk» Reich: durende, insisterende komposisjoner basert på enkle fraser som gjentas med ørsmå forskyvinger slik at det etter hvert oppstår skjeve rytmiske mønstre og kantede harmoniske forløp. Reich bruker tilsvarende resirkuleringsteknikker i «Radio Rewrite», men det er noe mer i spill – og på spill – her. Riktignok er det ikke mange direkte lån fra Radiohead i dette stykket – du gjenkjenner kanskje en akkordrekke fra «Everything in Its Right Place», et par melodistumper fra «Jigsaw Falling into Place», men ikke mye mer. Til gjengjeld er det klanglige assosiasjoner til gruppens musikk og tydelige ekkoer av deres elektroniske lag-på-lag konstruksjoner. Og – vel så interessant – det er en bredde i uttrykket som var nokså uvant i Reichs tidligere verk. Det er som om Radioheads avslappede holdning til materialet og deres stillferdige, uimponerte kobling av uvante, uregelmessige taktarter og sangbare rock-fraser har fått noe til å løsne i 78-åringen Reich.

«Nå, i det tidlige 21. århundre, lever vi remiksingens tidsalder der musikerne tar samples av annen musikk and mikser dem inn i deres egen lyd», sa Reich da platen ble lansert nå nylig. «Radio Rewrite» er et vellykket eksempel på remiksing på tvers av musikalske grenser. Stykket har en lekende kompleksitet som klinger annerledes, friere, enn det sammenbitte, mekanisk pumpende uttrykket som kjennetegner mange av Reichs tidligere verk.