Tre stemmer

Bergens Tidende, 15.10.2014

Tre Voci

ECM New Series

Kammermusikk i uvant format

Bratsjisten Kim Kashkashian er alltid på farten, alltid på leting etter nye musikalske muligheter hinsides det tradisjonelle repertoaret. Denne gang har hun funnet frem kammermusikk i et nokså uvant format. Tre Voci, «tre stemmer», er navnet på den nye platen og også på trioen som hun driver sammen med harpenisten Sivan Magen og fløytenisten Marina Piccinini. De møttes for et par år siden på en festival der de spilte Debussys Sonate for fløyte, bratsj og harpe (1915), og siden har de fortsatt samarbeidet. Men finnes det da overhodet annet for denne aparte besetningen enn nettopp denne ene sonaten av Debussy?  Vel, det finnes i alle fall nok til å fylle en hel plate.

Debussys sonate er selvsagt med. Den er skrevet kort tid før hans død, og skiller seg fra de tidligere verkene ved sitt stille, avdempede uttrykk og den frie, assosierende formen. Tre Voci spiller sonaten med fin sans for Debussys klanglige raffinementer. Og underveis oppstår det såre, melankolske stemninger når Kashkashians mørke bratsj og Piccininis fløyte smelter sammen i det dype registeret.

Japanske Tōru Takemitsus «And then I knew 'twas Wind» bruker en tonerekke fra Debussys sonate som utgangspunkt for serier av klanger og ørsmå fraser og gester. Mens dette delikate verket ligger ganske tett på Debussy, går Sofia Gubaidulina i helt andre retninger i platens tredje verk. Det er referanser til orientalsk musikk i hennes «Garten von Freuden und Traurigkeiten», men først og fremst skaper hun ved hjelp av instrumentenes overtoner og Kashkashians nesten uhørlige bratsj en insisterende, lavmælt klangverden som ikke ligner noe annet i tiden. Trioen Tre Voci ligner heller ikke noe annet. Vi får se om de klarer å finne frem andre verk til denne uvanlige instrumentkombinasjonen.