Årets musikk 2014

Bergens Tidende, 19.12.2014

Det var ikke noe Beethoven-jubileum i 2014. Likevel ble det et stort Beethoven-år – en Beethoven-feiring iscenesatt av Leif Ove Andsnes. Det startet i februar da Sony utga bind 2 av The Beethoven Journey, serien der Andsnes spiller Beethovens klaverkonserter sammen med Mahler Chamber Orchestra. I mai var han og kammerorkesteret i Bergen og spilte Beethovens «Korfantasi» og «Keiserkonserten» på Festspillene. I september utga de samme program på plate som siste bind i Sony-serien. Og et par uker senere samlet Sony alle 3 plater og utga dem i en liten boks.

Beethoven-reisen er slutt nå. Og for en reise det har vært! Det varte lenge før Andsnes tok Beethoven-konsertene på repertoaret sitt, men da han endelig gjorde det, gjorde han det til gagns og etablerte en ny standard for hvordan de skal spilles. Gjennom året har vi hørt en Andsnes som har full kontroll over alle elementer i denne musikken. Tolkningene hans er glassklare, teknisk perfekte. Og samtidig fulle av blussende intensitet, av ømhet og av lidenskap.

Årets plater


Klaververk av Robert Schumann
Mitsuko Uchida
Decca

Beethoven: Piano Concertos No.2 & 4
Leif Ove Andsnes
Mahler Chamber Orchestra
Sony Classical

Verk av Mieczysław Weinberg
Gidon Kremer
Kremerata Baltica
ECM New Series

Bachs Partitas
Igor Levit
Sony Classical

Matthias Goerne
Wanderers Nachtlied
Schubert Edition vol. 8
Harmonia Mundi


For viderekomne

Bergens Tidende, 12.12.2014


Blockbird
Norsk Blokkfløytemusikk
Caroline Eidsten Dahl
Lawo
  

Nyere norske komposisjoner for et utskjelt instrument


Blokkfløyten er et vanskelig instrument. Enhver som har hørt en gruppe skoleelever prøve seg, skjønner det. Svenske Dan Laurin, en av verdens førende utøvere på feltet, mener at instrumentet er så krevende at det er helt uegnet for musikalske nybegynnere. Blokkfløyte er et anliggende for viderekomne, skriver han i tekstheftet til platen Blockbird der Caroline Eidsten Dahl, hans tidligere elev, presenterer en rekke norske blokkfløytekomposisjoner og underveis demonstrerer hva dette utskjelte instrumentet rommer av musikalske muligheter og klanglige rikdommer – når det spilles av en fullbefaren musiker.

Sju komponister er representert på platen, blant andre veteraner som Egil Hovland og Øistein Sommerfeldt og folk fra etterkrigsgenerasjonen som Lasse Thoresen, Kjell Mørk Karlsen og Olav Anton Thommessen. De fleste av verkene er komponert på sytti- og åttitallet, og befinner seg uttrykksmessig i periodens fritonale hovedstrøm. Det er snakk om åtte, uhøytidelige komposisjoner, melodiøs musikk skrevet med godt håndlag og ofte med et glimt i øyet. Komponistene forsøker ikke å tråkke nye løyper i det musikalske landskapet, men de leker og eksperimenterer og prøver ut hvor mye det er mulig å få til på dette besværlige instrumentet – som i Morten Gaathaugs «Fugler i min natt» der Caroline Eidsten Dahl trakterer to fløyter samtidig og i tillegg synger mens hun spiller, eller i Bertil Palmar Johansens «Cantus for solo recorder» der hun arbeider med mikrotoner og glissader. Eidsten Dahl takler alle tekniske utfordringer og spiller seg igjennom de åtte stykkene med klar artikulasjon og frisk musikalitet. 

En forundringspakke

Bergens Tidende, 05.12.2014


Canticles of winter
Music for a while
Grappa

En flott julereise utenom de aller mest trafikkerte løypene


Gruppen «Music for a While» feirer tiårsjubileum. Og utgir for anledningen litt av en forundringspakke. «Canticles of winter» er en juleplate, jo visst. Men en juleplate av det sjeldne slaget der du aldri kan forutsi hva som venter rundt neste hjørne, for ikke å si neste takt. Ta for eksempel det første nummeret: Du hører noe som likner på orgeltoner. Så begynner Tora Augestad å synge den gamle, engelske julesangen «In the Bleak Midwinter», bare akkompagnert av orgeltoner og paukeslag. Men så kommer det plutselig et merkelig mellomspill på klagende pedal-steelgitar. Og når Augestad fortsetter med sangen sin, blir hun akkompagnert av et blåseensemble som gir assosiasjoner i retning av Frelsesarmeen.

Om man ikke visste bedre, kunne man tro det var et stort orkester involvert i dette prosjektet. Men så er det altså bare Tora Augestad og hennes fire følgesvenner i «Music for a While». Stian Carstensens akkordeon produserer orgeltonene. Det er også han som trakterer steelgitaren. Og på andre numre klarer han å få banjoen sin til å klinge som en lutt. Det store blåseensemblet består i virkeligheten av bare to musikere: Mathias Eick på trompet og Martin Taxt på tuba. I bakgrunnen sitter Pål Hausken og passer trommene og annet slagverk. Og hele herligheten er innspilt i Rainbow Studios i Oslo og flott produsert av Jan Erik Kongshaug.

Det er bare et enkelt instrumentalnummer på platen, en frisk, swingende sats fra en glemt fiolinsonate fra den italienske barokken. Resten er sanger, sanger som hører julen og vinteren til, men som i de fleste tilfellene er hentet utenfor de aller mest trafikkerte løypene. Her er engelske Christmas carols og salmer av Grundtvig og Brorson. Bach er representert med «Wie soll ich dich empfangen» fra Juleoratoriet, Händel med «Will the sun forget to streak» fra Solomon-oratoriet, og platen slutter med «Now Winter comes slowly» fra The Fairy Queen av Purcell.

Tora Augestad synger de gamle sangene enkelt, nøkternt, med ørsmå forsiringer, uten snev av sentimentalitet. Det er ikke snakk om aktualisering eller «modernisering» her, snarere om transformasjoner av et gammelt materiale, om å gjenopplive et eldre følelsesuttrykk, gjenskape det i et nåtidig formspråk – der det virker innlysende riktig at Mathias Eick legger sine lyriske jazzfraser innover salmer og arier, og at multikunstneren Stian Carstensen kommenterer Augestads sang med stadig nye, forunderlig vakre lydeffekter.