Svensk gitarmester i Logen

Bergens Tidende Morgen, 27.10.1998

Verk av Dowland, Bach, Villa-Lobos m.fl.

Göran Söllscher, gitar

Logen

Göran Söllscher på Bergensbesøk med sterke tolkninger av Dowland og Bach

Hvis renessansemusikken har en sviske, må det vist være «Lachrymae», John Dowlands flotte lutt-fantasi over diktet «Flow my teares». Vi har hørt stykket mange ganger før. Men aldri slik den store, svenske gitarmesteren Göran Söllscher spilte det på søndagens konsert i Logen: så tyst, så stille, så frysende fortapt. På en av Georg Bolins altgitarer som med sin mørke, kjølige klang passet perfekt til Dowlands melankoli.

Det ble mer musikk på altgitar, mer musikk fra Dowlands forunderlige univers: «Jarlen av Derbys Gaillard» spilt sirlig, nesten dekadent med langt uttrukne forsiringer som på et cembalo. Og så en lett temperaturstigning og en robust versjon av «Dronning Elizabeths Gaillard».

Og så var det gamle fader Bach: den fjerde cellosuite i Söllschers eget arrangement, i en kjølig, behersket fortolkning med diskre utnyttelse av altgitarens fem ekstra, dype strenger.

Etter pausen kom så den vanlige gitaren i sentrum, først i arrangementer av tre Beatles-låter fra Abbey Road-platen. Deretter et moderne japansk variasjonsstykke av Yuquijiro Yocoh. Og til slutt fem virtuose preludier av brasilianske Villa-Lobos. Det hele spilt med imponerende teknikk, et sant festfyrverkeri av musikalske effekter og artikulasjonsmåter.

Söllscher hadde, som man ser, lagt et program som gikk direkte fra renessanse og barokk til det 20. århundret. Kanskje var det tilfeldig at han sprang over gitarens klassisk-romantiske gullalder. Men på et vis virket dette spranget konsekvent nok, musikalsk sett. For Söllscher er tydeligvis en kunstner som satser mer på det kontrollerte, det nøkternt gjennomartikulerte enn på den store gestus, det store uttrykket. Og det var kanskje også derfor hans delikate fortolkninger av låtene fra Abbey Road – den mest viltvoksende og opulente av alle Beatles plater – ikke virket helt overbevisende.

Teenagere på Troldhaugen

Bergens Tidende Morgen, 06.10.1998

Julia Kozlova, fiolin

Anton Pavlovskij, cello

Anna Vinnitzkaja, klaver

Troldsalen

Høstmatine med imponerende russiske musikere

De er ganske unge, de tre russiske musikerne som gjestet Troldsalen på søndag. Cellisten Anton Pavlovskij er bare 13 år, fiolinisten Julia Kozlova og pianisten Anna Vinnitzkaja henholdsvis 14 og 15. Rene teenagere, altså. Men allerede fullbefarne musikere. Som behersker sine respektive instrumenter og spiller de vanskeligste stykkene uten problemer. Og som alle demonstrerer den særlige musikalske holdningen vi her i vår del av verden nesten automatisk forbinder med Østeuropa: «slavisk» temperament, dramatisk sans, teknisk briljans.

Derfor ble det en søndag ettermiddag i Troldsalen med utadvendt musikk, utadvendte tolkninger, en ettermiddag der det store følelsesuttrykket sto i sentrum: Julia Kozlova spilte Tsjaikovskij-stykker med høyspent, glansfull tone. Anton Pavlovskijs versjoner av Faurés elegi og andre cello-svisker var syngende, kraftfulle. Ved flygelet imponerte Anna Vinnitzkaja som sikker akkompagnatør. Og som virtuos solist i stykker av Rachmaninov og Balakirev.

Ialt ni relativt korte stykker musikk, pluss fire ekstranumre: Det er mye som skal nås, mange sider av solistenes talent som skal presenteres på en slik konsert. Men det spørs allikevel om ikke konserten som helhet ville ha vunnet hvis programmet hadde vært konsentrert om noen færre og lengre verk. Og også gjerne musikalsk tyngre verk. Det er i hvert fall ingen tvil om at de tre unge solistene kunne ha maktet også en slik oppgave med bravur.