Viser innlegg med etiketten Ingar Zach. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ingar Zach. Vis alle innlegg

Spillerom

Bergens Tidende, 01.10.2013

Past increasing future receding
Huntsville
Hubro

Huntsville med nye, gåtefulle bygninger av lyd


Det starter hver gang åpent, avventende. Så bygges det opp komplekse teksturer av droner, enkle bassmønstre og minimale gitarlinjer. Musikken kommer i flyt, lydstyrken øker, intensiteten stiger. Og så fades det ut. Fortiden øker, fremtiden minker – forteller tittelen på den nye Huntsville-platen. Kanskje var det slik gitaristen Ivar Grydeland, bassisten Tonny Kluften og perkusjonisten Ingar Zach opplevde det da de skapte de tre improviserte forløpene på platen? Underveis legger de hele tiden brukt materiale bak seg, samtidig med at de begrenser sine fremtidige muligheter. Det blir rett og slett mindre og mindre spillerom etter hvert. Og til slutt er det ikke mer å si, musikken har nådd sin grense og må nødvendigvis høre opp. Men selv om alle forløpene er basert på samme modell, er det likevel tre veldig forskjellige lydbygninger som konstrueres underveis. Og fordi platen er opptatt i Emanuel Vigelands mausoleum, reiser disse bygningene seg i et kolossalt, rungende og vibrerende klangrom som gir improvisasjonene gåtefulle og nesten sakrale dimensjoner.

Uventet og sært

Bergens Tidende, 20.02.2008


Eivind Buene: Asymmetrical Music
for Ingar Zach / Ivar Grydeland
& Ensemble
SOFA

Musikk til å rense ørene med


Den gamle modernismens eksperimenter rommer ingen hemmeligheter for nåtidens musikere. Alle de gamle hovedverkene finnes i superprofesjonelle innspillinger. Men når det blanke og glatte blir for mye, da er det godt at det fremdeles finnes folk som dyrker de uventede, sære musikalske møtene. For eksempel komponisten Eivind Buene, perkusjonisten Ingar Zach og gitaristen Ivar Grydeland som har satt hverandre stevne på platemerket Sofa for å lage asymmetrisk musikk. Buene har skrevet noe musikk for strykere, saksofoner, klarinetter, Fender Rhodes, elgitarer, bassmarimba og en enkelt sekkepipe. Og har åpnet rom for improvisatorisk innspill og motspill – både fra de to solistene Zach og Grydeland og fra musikerne i ensemblet. Det har nok vært morsommere å være til stede under opptaket enn å sitte og høre på det i ettertid. Uansett: dette er en sprelsk, frisk cd. Musikk til å rense ørene med.