Verk av Torelli, Bach, Hovhaness og Sjostakovitsj
Isa Katharina Gericke, sopran
Gary Peterson, trompet
Collegium Musicums Orkester
Leder: Geir Atle Stangenes
Mariakirken
Trompeteren Gary Peterson som solist i et program full av sterke musikalske og følelsesmessige kontraster
Gary Peterson er trompeter. Og for en trompeter! En musiker
som forgyller alt han kommer i nærheten av, en musiker som får musikken til å
løfte seg mange hakk hver eneste gang han setter trompeten til munnen og
smeller til. Til daglig sitter han på bakerste rekke i BFO og får
messingblåserne til å stråle. Søndag kveld sto han helt fremme på gulvet i
Mariakirken og demonstrerte sitt allsidige talent som solist med Collegium Musicums
strykere i et program full av sterke musikalske og følelsesmessige kontraster.
Det startet med funklende virtuose innsatser på
barokktrompet i en kort konsert av Guiseppe Torelli. Og det sluttet i den andre
enden av følelsesskalaen med en intens, inderlig tolkning av Prayer of St.
Gregory, en new age-aktig meditation for trompet og strykere skrevet helt
tilbake i 1946 av den amerikanske komponisten Alan Hovhaness.
Og innimellom var det da Bach. Kantate nr. 51, «Lover Gud i
alle land». Med trompeten i rollen som musikalsk herold. Og som støttespiller
for den unge sopranen Isa Katharina Gericke, en sanger som passer veldig godt
til Petersons musikalske temperament. Fra første innsats sto hun i verkets
sentrum og formet musikken med en flott, bærekraftig stemme, sterk rytmesans og
sikker frasering. Og demonstrerte i samspillet med Peterson i yttersatsene en
smittende, både synlig og hørbar, glede ved musikkens virtuose, sanselige
aspekter.
Geir Atle Stangenes er kommet langt i arbeidet med Collegium
Musicums strykere. Kvelden igjennom la de en flott ramme om solistene, med et
uttrykksregister spennende fra mjuk, føyelig early music-inspirert klang i
Torelli til brennende ekspressivitet i Hovhaness. At de også har overskudd til
å gi seg i kast med den mer avanserte delen av det 20. århundres musikk,
demonstrerte de i en overveldende sterk, rytmisk spenstig tolkning av
Sjostakovitsjs mørke, selvbiografiske 8. strykekvartett i Rudolf Barshais
transkripsjon for utvidet strykerbesetning.
Gode solister, et velspillende orkester, verk som kler
hverandre. Noen ganger klaffer alt. Som denne søndagskvelden i Mariakirken.
