Klassisk jul

Bergens Tidende, 06.12.2011

Snowflakes. A Classical Christmas.

Øystein Baadsvik, tuba

Cantus

Torodd Wiggum, dirigent

Trondheim Symfoniorkester

BIS

Det er tid for «klassisk» julemusikk. Under platecover med snø og grann og kristtorn lurer svisker fra Händels Messias og Bachs juleoratorium. Eller konserter av Vivaldi, Corelli, Torelli og Telemann. Eller engelsk korsang. Ikke rart at man blitt helt oppstemt når man får tak i «Snowflakes – A Classical Christmas». For her er da i det minste en «klassisk» juleplate som skiller seg en smule ut fra mengden: Populære julesanger, jo visst, men spilt på tuba! Og det er ingen mindre enn selveste tubamesteren Øystein Baadsvik som trakterer det tunge instrumentet akkompagnert av stort symfoniorkester med damekor i bakgrunnen – i sanger som Glade jul, Ave Maria, Deilig er jorden, Mary’s Boy Child og et dusin andre, nye og gamle mellom hverandre. Det corny og kitschy. Det er drivende sentimentalt.  Og skamløst kommersielt. Men likevel. Baadsvik går inn i dette musikalske Disneyland med liv og lyst. Og spiller så vakkert, så melodisk og uttrykksfullt at man bare må gi seg ende over.

Dype melodier

Bergens Tidende, 20.10.2010

Ferry Tales

Øystein Baadsvik, tuba

Erlend Skomsvold, klaver

Trondheimsolistene

BIS

Tuba i populærmusikalsk anretning

På den nye platen demonstrerer Øystein Baadsvik enda en gang at han kan få den tunge tubaen til å bevege seg lett og elegant og at instrumentet rommer flere uttrykksmuligheter enn de dype klangene vi vanligvis forbinder med det. Denne gang har Baadsvik valgt å presentere tubaen i en populærmusikalsk ramme – som soloinstrument i en rekke upretensiøse, sangbare melodier skrevet av ham selv og pianisten Erlend Skomsvold ispedd arrangementer av gamle standards som «Over the rainbow» og «Stranger in Paradise». Baadsvik spiller melodiene, Skomsvold improviserer i bakgrunnen og Trondheimsolistene akkompagnerer med diskrete strykerklanger. Opplegget er enkelt og effektivt. Mange av de korte numrene klinger godt, men platen blir uungåelig noe ensformig i lengden. Og en del av Baadsvik og Skomsvolds strykerarrangementer er på kanten til det klisne og virker temmelig corny.

Fra dypet

Bergens Tidende, 17.12.2008

20th Century Tuba Concertos

Øystein Baadsvik, tuba

BIS

Flott, effektiv tubamusikk

Et tungt, klosset instrument. Blåserkorpsenes bunnplanke. Best egnet til ompa ompa og bierstube. Hvis du tror det er slik tubaen er, da må du tro om igjen. Lytt til denne platen med Øystein Baadsvik, verdens eneste solotubaist på heltid. Sammen med dirigenten Anne Manson og Singapore Symphony Orchestra har han spilt inn fire tubakonserter fra det tjuende århundre, og han demonstrerer underveis at en tuba kan være vel så rask og fleksibel som en cello, og at den har en enorm klangrikdom, en hel palett av uttrykksmuligheter fra dyp, mørk melankoli til spiss, strålende messingglans. Det er selvsagt ikke mange store komponister som har hatt øye for dette instrumentet. Men Baadsvik har i det minste funnet frem en fin, meditativ konsert som Ralph Vaughan Williams i sin tid skrev til en tubaspillende nevø. De tre andre verkene – av armenske Alexander Grigori Arutiunian, svenske Torbjörn Iwan Lundquist og Star Wars-komponisten John Williams – er ikke spesielt dyptgående. Men de er effektivt skrudd sammen. Og Baadsvik spiller dem med fabelaktig teknikk og imponerende formsans. 

Sværvektere

Bergens Tidende, 28.02.2007

Kalevi Aho
Konsert for kontrafagott

Bergen Filharmoniske Orkester og Andrew Litton

Konsert for tuba

Norrköping Symphony Orchestra og Mats Rondin

BIS

BFO ute med ny plate

Det finns bare to konserter for kontrafagott, og det er Lewis Lipnick som har bestilt dem begge. Den første skrev Gunther Schuller i 1978, den andre skrev finske Kalevi Aho i 2005. Da Lipnicks eget amerikanske orkester ikke ville sette Ahos verk på programmet, sprang Andrew Litton og BFO til og uroppførte det i Grieghallen siste februar. På live-opptaket som nå er gitt ut på plate, hører vi Lipnick spille Ahos melankolske, melodiøse musikk på et spesialbygget instrument med flott klang i det høye registret. Samtidig demonstrerer platen dog også kontrafagottens begrensninger som soloinstrument, spesielt i det dype registret der den ikke kan konkurrere med orkestret, og der tonene ofte bare merkes som vibrasjoner i fotsålene. Ahos andre verk på platen er en bevegelig og melodisk konsert for tuba – der norske Øystein Baadsvik demonstrerer at sværvekteren blant messingblåserne kan være både lett og elegant.