Verk av György Ligeti, Unsuk Chin og Gustav Mahler
Sara Hershkowitz
Sunwook Kim, piano
Ekaterina Gubanova, mezzosopran
Toby Spence, tenor
Edward Gardner, dirigent
Bergen Filharmoniske Orkester
Festspillene
Grieghallen
Flott og festlig avslutning på Festspillene i Bergen 2019
Avslutningskonserten startet med en forstyrrelse.
Festspillsjef Beyer var i gang med å takke gud og hvermann, men ble plutselig
avbrutt av støy og uro i salen. En oransje, veldig omfangsrik, Donald
Trump-skikkelse banet seg vei ned gjennom publikum og maste seg – hvesende og
spruttende – opp på scenen.
Det viste seg å være den amerikanske sopranen Sara
Hershkowitz som kom på uanmeldt besøk. Hun kastet Beyer ut og dro orkesteret
med seg inn i en rasende, ekvilibristisk versjon av «Mysteries of the Macabre»
– en montasje av tre arier fra György Ligetis opera «Le grand macabre» – som
for anledningen var spritet opp med dagsaktuelle referanser til amerikansk
politikk.
Det var skrik og skrål, det var forrykende koloraturer, det
var groteske innslag fra orkestermusikerne. Og midt i all ståheien klarte
Hershkowitz å forvandle seg fra Donald Trump til baby med tåteflaske – og ende
opp som vakker Miss America i Stars-and-Stripes badedrakt.
Et flott stykke musikkdramatikk, en imponerende start – som
samtidig trakk forbindelser til Ligeti-eleven Unsuk Chin, årets
festspillkomponist, hvis Klaverkonsert fra 1996-97 var neste punkt på
programmet.
Det ligger inspirasjoner fra Ligetis polyrytmiske arbeider i
Chins konsert, men også referanser til Olivier Messiaen og franske
spektralkomponister. Dette er et verk som først og fremst skaper store, vakre
klangbilder og sterke bevegelser. Det er bygget opp av små motivceller som via
enkle regler transformeres til uforutsigbare, svært komplekse lag av lyd.
Kveldens imponerende solist, koreanske Sunwook Kim, som også
har spilt inn denne konserten på plate, sa en gang at hvis man skal fremføre
Chins verk helt korrekt, må man ha tjue fingrer. I noen deler er det umulig å
spille alle noter nøyaktig slik de er skrevet, det dreier seg først og fremst
om å fange bevegelsene, de vekslende fargene, klangen, lyset – sa han.
Det var nettopp slik verket fremtrådte i hans og BFOs
blendende tolkning – som skimrende, flimrende klangskyer, med en frenetisk
klaverstemme som noen ganger svevet bortover en gjennomsiktig orkestersats og
andre ganger fungerte som hamrende tidsmarkør under den komplekse lyden av
metalliske slaginstrumenter.
Etter pausen tok Edward Gardner og BFO oss tilbake i tid,
til begynnelsen av forrige århundre, med en solid fremføring av «Das Lied von
der Erde» – Gustav Mahlers «sang-symfoni» basert på tyske oversettelser av seks
kinesiske dikt.
Den engelske tenoren Toby Spence ble noe satt ut av den
ekstremt krevende kaldstarten i «Trinklied», men sang seg opp og ga blant annet
en fin tolkning av den beduggete dikteren i «Der Trunkene».
Alt-partiet ble sunget med stor tekstforståelse og
uttrykksfull stemme av den unge, russiske mezzosopranen Ekaterina Gubanova.
Spesielt rørende var tolkningen hennes av den siste sangen, «Der Abschied», som
hun gjorde til et veldig melankolsk – og veldig Mahlersk – endepunkt på den
lange reisen.
Og da var det punktum. En fin avskjed med Festspillene 2019.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar