Lyd uten film

Bergens Tidende Morgen, 05.06.2001

Verk av Sjostakovitsj og Grieg

Nikolai Luganskij, klaver

Simone Young, dirigent

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

Merkelig avslutning av Festspillene med karakterløs tolkning av Griegs a-moll konsert

Det sluttet i full forvirring. Konserten var forbi. Det ble hentet inn mikrofon til den tradisjonelle avslutningstalen. Men taleren uteble, uvisst av hvilken grunn. Og da måtte Simone Young springe på stilettene ut i kulissen og få nye instruksjoner. Så ble det kollektiv avsynging av «Ja, vi elsker». Så en liten, brydd pause. Så lite granne applaus. Så gikk Simone Young ut. Så gikk orkestret ut. Og så var de 49. Festspillene i Bergen forbi. «Tamt» - sa en eldre, skuffet bergenser bak os.

Men det startet i hvert fall ikke tamt. Det startet med et kakofonisk lydinferno som fikk veggene til å blafre. Og det fortsatte med fargesprakende musikk, med utdrag av Shostakovitsjs opera «Lady Macbeth fra Mtsensk-distriktet», og med Simone Young og Bergen Filharmoniske Orkester i toppform. Her var det store, dramatiske utladninger, melankolske mellomspill, tørre, kantede blåsersatser, ironi og grovkornet humor. Det hele spilt sterkt, engasjert, presist, med flotte soloprestasjoner og en briljant førstetrompetist glitrende i toppen.

Men uansett bra håndverk: Det store spørsmålet er likevel hva i himmelens navn denne musikken hadde å gjøre på  kveldens program. For noe «verk» er det bestemt ikke snakk om her. Shostakovitsj har aldri skrevet en «symfonisk suite» over sin Lady Macbeth. Derimot har dirigenten James Conlon engang i 1989 brutalt klippet en serie orkestrale sekvenser ut av det som opprinnelig var et langt, sammenhengende, komplekst musikkdramatisk verk.

Og da hjelper det ikke stort at Festspillenes programhefte gir et nitid handlingsreferat av den fraværende operaen. Resultatet blir uansett en totalt usammenhengende serie smakebiter, en rekke musikalsk meningsløse effekter. Lyd På Film het et av de siste arrangementene i Grieghallen. På avslutningskonserten var det Lyd Uten Film.

Men så Grieg og a-mollen da? Russiske Nikolai Luganskij er 28 år gammel og godt på vei mot en internasjonal karriere, med studier hos Tatjana Nikolaieva, en førsteplass i Tsjaikovskij-konkurransen og et par kritikerroste Rakhmaninov-plater på CV'en sin. Som Grieg-fortolker viste han seg å være helt anonym, en vennlig, ung profesjonell som kunne levere varen, men som gjorde det uten noe større engasjement. Han hadde lært seg alle notene, han kunne spille dem teknisk briljant, men hadde tydeligvis ingen personlige investeringer i dette prosjektet. Og resultatet ble deretter: En vag, merkelig kraftesløs og først og fremst helt karakterløs versjon av denne besværlige konserten.

Vi gikk hjem og hørte Michelangelis gamle BBC-innspilling fra Royal Festival Hall. Det suser fælt på den. Og det hender at han rammer de gale tangentene. Men den er bra, den.