Augustin Dumay, fiolin
Maria João Pires, klaver
Deutsche Grammophon
Flott, musikantisk tolkning av Beethovens fiolinsonater.
I 1998 ga Deutsche Grammophon ut alle Beethovens ti
fiolinsonater med Anne Sophie Mutter og Lambert Orkis. Nå, fire år etter,
kommer sonatene igjen på DG, denne gang med Augustin Dumay og Maria João
Pires. Er det da virkelig bruk for enda en versjon? Svaret er ubetinget ja!
Det var
spotlight på fiolinen i den gamle versjonen. Mutters tolkning var sterk og
streng. Og virtuos. Hun tok seg både små og store friheter med teksten for å få
instrumentet sitt til å stråle og funkle.
Dumay har
kanskje ikke samme suverene tekniske kontroll, men virker likevel friere nesten
overalt i disse verkene. Hans tilgang er syngende, dempet, av og til nesten
ydmyk, men også full av autoritet og spilleglede. Og så har han den fantastiske
Pires å spille opp mot. Dette er ikke fiolin med klaver i bakgrunnen, dette er
musikk for likeverdige partnere. Og en tolkning hvor sonatenes elementære
musikantiske kvaliteter hele tiden står i sentrum.
Det er
snakk om studioinnspillinger, men det høres ut som om det var live-opptak. For
Dumay og Pires lever i situasjonen, griper sjansene i flukten, lytter til
hverandre og til musikken og lar seg føre av den. Og gir oss ti spontane,
levende fortolkninger som kulminerer, intenst, sprudlende, med den store
Kreutzer-sonaten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar