Gunilla Süssmann, klaver
Festivalkvartetten
Bergen Internasjonale Kammermusikkfestival
Terminus Hall
Gunilla Süssmann imponerer med teknisk briljans og sterk Beethoven-tolkning
Gjennommusikalsk, teknisk overskudd, en formsans utover det
sedvanlige. Man trenger store ord når man skal skrive om Gunilla Süssmanns
konsert på Kammermusikkfestivalen. For en pianist!
Hun startet med Beethoven og la med en gang listen høyt. Med
opus 109, et av de sene klaververkene hvor Beethoven sprenger sonateformen og
lar verket oppløse seg i fantasier og fragmenter. Süssmann spiller denne
brutte, asymmetriske musikken krystallklart og disiplinert. Hun gjennomlyser
verket og argumenterer musikalsk for det, slik at man skjønner både hennes valg
og Beethovens. Spesielt imponerende - og avklarende - var hennes redegjørelse
for de merkelige, brå kastene i den lange sistesatsen.
Det fortsatte kvelden igjennom med klaverspill på høyt
teknisk nivå. Og det sluttet med Süssmann i rollen som kammermusiker sammen med
Festivalkvartetten i en sterk og overbevisende tolkning av klaverstemmen i
Schumanns klaverkvintett.
Hun er ennå ikke ferdig med soliststudiet. Og befinner seg
allerede i toppsjiktet blant norske pianister. Dette kommer til å bli bra. Vi
gleder oss.
En enkelt innvending: Man lurer på hvorfor hun velger å
bruke tid på Busonis taktløse transkripsjon av Bach d-moll chaconne for
solofiolin. Vel er denne vulgære bløtkaken teknisk krevende og kanskje derfor
utfordrende for en bra pianist. Men kitch er nå engang kitch. Uansett hvor
gammelt det er. Og uansett om det fremføres med virtuos briljans.
Og en siste ting: Det var Gunilla Süssmann som reddet
Schumanns klaverkvintett denne kvelden. Som helhet var fremførelsen under nivå.
Festivalsjefen burde skjønne han ikke er den rette til å spille førstefiolin i
et så krevende verk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar