Ola Gjeilo, klaver
"Stone Rose"
2L
Introduksjoner til noe som aldri kommer
Ambisjonen var å lage "vennlig og kommuniserende"
musikk, forteller pianisten Ola Gjeilo i tekstheftet til platen "Stone
Rose". Og teksten på coveret snakker om "kontemplativ og melodirik
pianomusikk". Til dette er å si at Gjeilos musikk ganske visst er både
vennlig og veloppdragen, men at han faktisk ikke har så veldig mye å
kommunisere, verken melodisk eller mer generelt musikalsk. Og at det derfor
heller ikke er så mye å kontemplere på platen hans. Bare femten vennlige numre,
femten korte, veloppdragne stykker for klaver - i et par tilfeller med en
spinkel melodilinje i fiolin, cello eller flygelhorn lagt oppå. Stilmessig
befinner vi oss i grenselandet mellom jazz og popklaver, med tydelige
referanser til Keith Jarretts frie improvisasjoner, men uten Jarretts melodiske
overskudd og rytmiske sting. Det meste høres ut som ubesluttsomme
introduksjoner til noe som aldri kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar