Drømmemusikk

Bergens Tidende, 24.05.2007

Verk av Bent Sørensen, Witold Lutoslawski, og Sergej Prokofjev

Leif Ove Andsnes klaver

Andrew Litton dirigent

Bergen Filharmoniske Orkester 

Grieghallen

Festspillene åpner med Leif Ove Andsnes som solist i Lutoslawskis forrykende klaverkonsert

Festspillene startet med en konsert der det eldste verket var en symfoni fra 1945, og det yngste var så nytt at det aldri har vært fremført før. Hvis dette ikke er en sterk musikalsk programerklæring, vet ikke jeg. Og når da konserten i tillegg tydelig viste at Bergen Filharmoniske Orkester har de ressursene som skal til for å håndtere store, krevende partiturer fra denne turbulente perioden i vestlig musikkhistorie – ja da er det bare å si takk. Og glede seg.

Det splitternye verket var danske Bent Sørensens «Exit Music» som er skrevet på bestilling til BFO. Sørensen forteller selv at det startet med en drøm der han sto i en åpen dør og så sin musikk forsvinne ut i et åpent landskap. Verket er et forsøk på å fange og skrive ned denne musikken – som viser seg å være noen enkle melodistumper som hele tiden står i fare for å forsvinne under massive orkesterklanger og rytmiske innsatser i slagverket. Som så ofte i Sørensens produksjon er det noe drømmeaktig, flytende over musikken. Man hører ubestemte, uvante og sammensatte klanger, flyktige stemninger, musikalske erindringer om noe man synes man kjenner igjen, men som er vanskelig å fastholde. Samtidig er det i dette verket også avsnitt der Sørensen flørter med det enkle, det ukompliserte sangbare. Og passasjer som simpelthen er uforskammet vakre. Som for eksempel den avsluttende sekvensen der man bak de dempede strykerne hører et klaver som spiller langt borte, et annet sted, i en annen tid.

For mange år siden spilte Leif Ove Andsnes en serie miniatyrer av György Kurtág under festspillene. Vi var mange som den gang drømte om å få høre ham spille mer samtidsmusikk og gjerne musikk i det helt store formatet. Anledningen kom i går da han var solist i Witold Lutoslawski konsert for klaver og orkester (1988). Det er et tilbakeskuende verk med både direkte og indirekte referanser til de store klaverkonsertene fra romantikken og fremover. Og med en solostemme som rommer både poetiske, nesten impresjonistisk drømmende avsnitt og gnistrende, dramatiske passasjer. Et fryktinngytende virtuost stykke klavermusikk – som Andsnes spilte med samme konsentrasjon og samme imponerende formsans som når han spiller Rachmaninov. Det var Lutoslawskis musikk vi hørte. Men det var sannelig også umiskjennelig Leif Ove Andsnes – en stor pianist. Som denne kvelden overbeviste mange i salen om at det går an å få sterke opplevelser ut av musikk fra vår nære samtid.

Det er klare referanser til Prokofjev i Lutoslawskis klaverkonsert. Og da var det vel på sin plass å slutte kvelden med Prokofjevs femte symfoni. Den skulle jeg gjerne ha hørt, men jeg måtte løpe for å nå avisens deadline. Dessverre.