Gustav Mahler / Dmitrij Sjostakovitsj:
Kremerata Baltica
ECM New Series
Høyspent tolkning av Mahlers Adagio som er hele platen verdt
Stopp en hal! Hvordan kan strykerensemblet Kremerata
Baltica spille adagioen fra Mahlers ufullendte, tiende symfoni? Er ikke den
skrevet for fullt symfoniorkester? Vel, de spiller den i en transkripsjon for
strykere. Det er gjort før – men formentlig aldri med et så høyspent, så
ulidelig spennende resultat som her. Det er som om oversettelsen til
strykeorkestrets lille format har fått Gidon Kremer og hans baltiske kammerater
til å skjerpe alle de store konfliktene i Mahlers sene musikk. Og rykket den
helt tett opp til Schönberg og de atonale verkene som fulgte etter Mahlers død.
Etterpå følger Sjostakovitsj’ Symfoni nr. 14. Og den er jo
faktisk skrevet for strykerensemble – pluss to sangere. Den får en sterk,
innforstått tolkning med fine innsatser av sopranen Yulia Korpacheva og bassen
Fëdor Kuznetsov. Men det er Mahlers Adagio som bærer denne platen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar