Frem fra 120 års glemsel

Bergens Tidende, 27.10.2010

Fromental Halévy: Clari

Cecilia Bartoli

Adam Fischer, dirigent

Orchestra La Scintilla an der Oper Zürich

Decca

Cecilia Bartoli på DVD med ny hyllest til Maria Maliban

Han skrev førti operaer. Han var en innflytelsesrik skikkelse i fransk musikkliv i første halvdel av 1800-tallet. Men i dag er det nesten ingen, bortsett fra nidkjære musikkhistorikere, som husker navnet hans: Fromental Halévy (1799-1862).

Operaen ”La Juive”, Halévys største suksess, dukker en sjelden gang opp i et eller annet operahus. Resten av hans operaer er glemt. Noen av dem var allerede glemt i samtiden – for eksempel ”Clari”. Da operaen i Zürich satte den opp i 2008 med Cecilia Bartoli i tittelrollen, var det første gang den ble spilt på en scene siden premieren i 1828.

”Clari” er trolig ikke bedre enn Halévys andre operaer. At det nettopp ble den som Zürich-operaen dro frem fra 120 års glemsel, skyldes at han skrev den til den italienske sopranen Maria Malibran – som jo i flere år har vært Cecilia Bartolis store personlige prosjekt.

I 2007 utga Bartoli platen ”Maria” der hun fremførte arier knyttet til Maliban. Hun reiste verden rundt med repertoaret og hadde med seg et helt museum av Maliban-memorabilia. I 2008 feiret hun tohundreåret for Malibans fødsel med en maratonkonsert i Paris. Og samme år sto hun altså på scenen i Zürich og sang en av Malibans roller i en oppsetning som nå er dokumentert på DVD.

Handlingen er enkel: En ung jente fra landet blir lurt av en lumsk greve. Han lover henne ekteskap, men gjør henne i stedet til sin elskerinne. Hun er fortvilt og flykter hjem. Han oppdager at han elsker henne, følger etter, erklærer sin kjærlighet og lover å gifte seg med henne. Happy end. 

Det er drivende sentimentalt som i en ukebladsroman. Og helt umulig å ta på alvor for et moderne publikum. Derfor har regissørparet Moshe Leiser og Patrice Caurier valgt å oppdatere operaen og sette den opp som farse i en fargestrålende stilisert scenografi. I tillegg forteller de deler av forhistorien i store, naive lysbilder som i en moderne fotoroman.

Oppdateringer og genreblandinger av denne typen kan være ganske problematiske. I dette tilfellet fungerer de. Det er vanskelig å se hvordan man skulle ha fremført denne operaen på dens egne premisser. Nå far vi en morsom, ironisk versjon med spektakulære visuelle grep, platte vitser og allmenn tull og tøys. Og midt i det hele går Cecilia Bartoli omkring og synger Halévys gamle arier – pluss et par skrevet av andre – med et overdådig fyrverkeri av vokaleffekter. Historisk korrekt? Neppe. Men det klinger flott. Og hun får godt motspill av tenoren John Osborn i rollen som den sleipe greven. De akkompagneres frisk og energisk av La Scintilla, Zürich-operaens tidligmusikkensemble, under ledelse av Adam Fischer.