I musikkfilenes tid

Musikkommentar, Bergens Tidende, 06.10.2010

I dagens avis anmelder jeg den nye platen til Leif Ove Andsnes. Eller gjør jeg egentlig det? Hvis jeg skal være helt ærlig, har jeg faktisk ikke hørt platen.

La meg presisere: Jeg har hørt musikken som Andsnes spiller, men jeg har ikke hatt selve den fysiske platen i hånden. Jeg fikk simpelthen en lenke til et nettsted der jeg kunne laste ned seks separate lydfiler. Ville jeg høre hvordan Andsnes tolker Rachmaninov, var det bare å dra i gang, legge filene i den rette rekkefølgen og spille dem etter hverandre på pc’en min. Med vennlig hilsen, EMI

Det er ikke vanskelig å bli begeistret for Andsnes og musikken hans – selv om den ankommer på denne bisarre måten. Men det hadde selvsagt vært mye bedre om EMI hadde sendt meg platen i god tid og hvis jeg hadde hørt konsertene på et skikkelig lydanlegg. Jeg skulle også gjerne ha hørt andre- og tredjesatsen i Rach 3 spilt etter hverandre uten opphold – slik Rachmaninov opprinnelig planla det – i stedet for å måtte jobbe med pc’ens mp3-spiller for at få overgangen mellom satsene så kort som mulig.

Vel, vel. Jeg må sikkert venne meg til slikt. Cd’ens dager er talte. I alle fall når nye, potensielle bestsellers og blockbusters skal markedsføres. Plateselskapene er ikke annerledes enn bokforlagene. Det gjelder om å få store navn ut til anmelderne så raskt som mulig. Og i denne sammenhengen er nettlenker til lydfiler selvsagt betydelig mer effektive enn distribusjon av fysiske plater.

Samtidig med at filene fra Andsnes-platen ankom epostkassen min, leste jeg i avisa at Bergens siste skikkelige platebutikk, Apollon i Neumannsgaten, lukker. At det skjer nettopp nå, er ikke tilfeldig. De lokale platebutikkene taper kampen mot nettbutikkene. Mer og mer av musikksalget foregår via nedlasting av filer. Og det er ikke bare listepop som distribueres på denne måten.

Det er ikke lett å si hvordan dette kommer til å ende. Historiene om Andsnes-platen og Apollon mer enn antyder den pessimistiske versjonen: I musikkfilenes tid vil plateselskapene konsentrere seg om digital markedsføring og salg av en håndfull store, sikre navn, mens den brede, sammensatte musikkulturen som tidligere ble formidlet via de små platebutikkene, vil få mindre oppmerksomhet og stadig trangere kår.