Bergens
Tidende, 05.02.2009
Puccini: La Bohème
Veslemøy Fluge Berg (Mimi), Harald Bjørkøy (Rodolfo),
Marianne Juvik Sæbø (Musetta), Oddbjørn Hanto (Benoit/Alchindoro), Tore
Johannessen (Marcello), Olav Veierød (Schaunard), Øystein Skre (Colline).
Festivalkor og -orkester, Paradis barnekor.
Regi: Helge Jordal.
Musikalsk leder: Espen Selvik.
Kor/repetitør: Siv Kristin Klippen
Korskirken
Flott oppsetning av Puccinis La Bohème i Korskirken
Det er ikke rart at Puccinis La Bohème er blitt en av de
mest populære operaene i verden. Den har jo alt som skal til. Sang, dans,
festlige opptrin og komiske figurer. Flott musikk, store, melodiøse arier. Og
midt i all lystigheten en tragisk historie om den fattige dikteren Rodolfo og
den fattige sypiken Mimì: De forelsker seg, de skilles, de gjenforenes, men for
sent – hun dør av tuberkulose. La Bohème er det optimale melodramaet.
Mange gode krefter var involvert da operaen ble satt opp i
Korskirken i 2007. Det ble en dundrende suksess med overskudd til Kirkens
Bymisjon. Nå er det igjen tid til La Bohème. Og mon ikke det også blir jackpot
denne gangen? For den særlige sprelske blandingen av profesjonelle og amatører
skaper liv og røre i kirkerommet og får melodramaet til å sveve. Man kjeder seg
ikke et øyeblikk.
Og så får vi demonstrert at Puccinis partitur tåler å bli
skåret helt inn til beinet. Dirigenten Espen Selvik har bare tjue musikere med
seg, gjemt bort i et hjørne av kirkerommet, og selvsagt kan de ikke produsere
den musikalske tyngden vi er vant med fra oppsetninger med fullt symfoniorkester.
Men likevel er klangen umiskjennelig Puccini. Og i det kammermusikalske
formatet kommer mange fine detaljer frem som vanligvis drukner i fet
strykerklang.
Hva forestillingen mangler i musikalsk fylde, veies opp av
det store sceniske uttrykket i andre akt da regissøren Helge Jordal fyller
kirkerommet til bristepunket med barn og voksne, med kor og statister og
kjempedukker og så mange visuelle gags at det er vanskelig å bevare roen og
overblikket. Og så er det selvsagt sangerne. Mye avhenger av hvem som synger
det elskende paret, og her har denne forestillingen to sterke kort. Sopranen
Veslemøy Fluge Berg synger Mimì med stor, strålende stemme og smeller til med
fullt musikalsk og emosjonelt trøkk i høyeste partiene. Harald Bjørkøys som
synger Rodolfo, gir henne godt motspill underveis i de berømte duettene. Rollen
hans er eksponert gjennom hele forestillingen, og det er forståelig at han av
og til økonomiserer med kreftene for å stå distansen. Men kunne kanskje likevel
ha ønsket at han hadde hvilt litt lengre på den høye C i «Che gelida manina».
Blant de øvrige sangerne merket vi oss spesielt Marianne Juvik Sæbø som sang og
spilte en skarp, frisk Musetta. Og kanskje mest imponerende var bassen Øystein
Skre i en både stemmemessig og scenisk overbevisende fremstilling av Colline.
Det var latter, det var tårer, det var show og melodrama for
alle pengene. Og i tillegg var det kort gjesteopptreden av Nordnes Bataljon.
Dette må visst bli suksess.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar