Det syngende tonefallet

Bergens Tidende, 30.05.2015

Den danske strykekvartett
Christian Ihle Hadland, klaver
Håkonshallen

En kvartett som liker å bryte grenser


Tre danske drenge og en enkelt nordmann kommer springende inn på scenen i Håkonshallen. Og ettersom dette er Den danske strykekvartett, står det naturligvis Carl Nielsen på programmet. Ham har de vært borte i før. I 2007 utga de alle strykekvartettene hans på to kritikerroste plater som siden har fungert som referanseinnspillinger. Den gang kalte de seg Den unge danske strykekvartett. Nå, torsdag kveld i Håkonshallen, demonstrerer fire litt eldre musikere at det fremdeles er ungdom og kraft i dem. Og at de fremdeles kan få Nielsens musikk til å løfte seg.

Det er Nielsens strykekvartett nr. 4 i F-dur (op. 44) som står på programmet. Med Fredrik Øland som primarius skaper musikerne et lyst, gjennomsiktig satsbilde der alt står skarpt og klart. De følger Nielsen skjeve, drillende melodilinjer, lar hans sprelske musikk utvikle seg og løpe linen helt ut etter en egen indre logikk. Og først og fremst rammer de Nielsens syngende, danske tonefall helt presist, denne eiendommelige musikalske parlando der det ene ordet tar det andre og en bemerkning som starter i F-dur umerkelig ender opp i Gess-dur et par takter senere. Bedre kan denne uregjerlige, vakre musikken neppe spilles.

Etter Nielsen fikk vi smakebiter fra kvartettens prisbelønnede plate «Wood Works» der de spiller nordisk folkemusikk som string swing i egne finurlige arrangementer. Kanskje var det en dansk Kronos-kvartett vi her hørte og så konturene av? En kvartett som liker å bryte grenser og som ubekymret beveger seg mellom klassiske og populærkulturelle former?

Etter pausen gikk turen tilbake til det klassiske territorium. Christian Ihle Hadland sluttet seg til danskene i en forrykende versjon av Brahms’ Pianokvintett i f-moll (op. 34), en versjon der de indre spenningene i musikken ble spilt helt ut som et drama mellom klaver og strykere, med Hadlands varme, romantiske flygelklang som konstant nyanserende og kommenterende motvekt til kvartettens kraftutladninger.

Ingen kommentarer: