Årets musikk

Bergens Tidende, 28.12.2006

Både på det nasjonale og det lokale planet dreidde årets viktigste musikkbegivenheter seg om opera. At en erfaren administrator som Tom Remlov ble tilsatt som kaptein for Den Norske Opera, lover godt for sjøsettingen av supertankeren i Bjørvika i 2008. At lokale institusjoner som DNS, Festspillene, BFO og Grieghallen nå jobber sammen i selskapet Den Nye Opera og får støtte over statsbudsjettet for 2007, vitner om vilje til å etablere en profesjonell opera i Bergen. Om det vil lykkes å innfri de store ambisjonene, gjenstår å se. Ved juletid neste år vet vi kanskje litt mer. 

Årets plater:

1. Beethoven: Klaversonater, opp. 109, 110, 111. Mitsuko Uchida. Philips.

2. Nancarrow: Studies for Player Piano Nos 1-12. Dabringhaus und Grimm

3. Schumann: Carnaval; Études Symphoniques. Pierre-Laurent Aimard, klaver. Warner Classics.

4. Sonny, Please. Sonny Rollins. Doxy

5. Mozart: Fiolinsonater, vol. 3. Rachel Podger, fiolin. Channel Classics

6. Beethoven: Klaversonater, opp. 10 and 13. András Schiff. ECM New Series

7. Bach: Cantatas vol 19. The English Baroque Soloists, John Eliot Gardiner (dir.). Soli Deo Gloria

8. Mozart: Messe i c-moll. Natalie Dassay, Véronique Gens, Le Concert d'Astrée, Louis Langrée (dir.). Virgin Classics

9. Richard Strauss: Alpesymfoni. Staatskapelle Weimar, Antoni Wit. Naxos

10. In evening air. Piano Moods 1900-2000. Øivind Aase, klaver. thema

Spam, scam og spin

Kommentar, Bergens Tidende, 17.12.2006

Alle som bruker e-post, kjenner situasjonen. Man åpner den elektroniske postkassen og oppdager at den er full av hilsener fra ukjente mennesker.

Michael og Vivian skriver til meg som om vi var gamle venner. Robert vil selge meg Viagra, Chris lover meg pornofilmer. Molly gir meg gode råd og foreslår at jeg investerer mine sparepenger i en ny, meget lovende aksje.

Og i postkassen er det også alltid et brev fra en eller annen høytstående nigeriansk embetsmann eller fra en enke i Hviterussland som sjenerøst tilbyr å overføre millioner av dollar til bankkontoen min.

SPAM. UØNSKET POST. Post man ikke har bedt om. Det er irriterende. Og det er tidkrevende å fjerne fra postkassen. Men av og til forsvinner de glorete tilbudene om billig medisin og lukrative aksjekjøp. E-postmesteren har installert et nytt spamfilter. Postsystemet klarer å skille mellom ønsket og uønsket post. I hvert fall en stund. Men det varer ikke lenge før det hele starter forfra igjen.

I høst har det vært spesielt ille. Antallet spambrev er fordoblet på verdensplan i løpet av det siste året. Seksti milliarder brev går av sted hver dag og rammer postkasser i alle avkroker av kloden. Ekspertene regner med at så mange som ni av ti e-postmeldinger er spam. Og spam er blitt vanskeligere å unngå — for avsenderne blir bedre og bedre til å kamuflere tekstene sine slik at filtrene ikke fanger dem.

Hvor har jeg dette fra? Fra en artikkel i New York Times sist uke. Den ble sendt direkte til min pc via RSS-leseren min, en slags elektronisk informasjonstjeneste som forteller meg når forskjellige aviser og nettsteder har nyheter innenfor stoffområder som interesserer meg.

RSS OG SPAM markerer ytterpunktene i det nye, globaliserte kommunikasjonssystemet som har utviklet seg omkring internett. På den ene siden har vi tjenester som RSS og Google - tjenester som gjør det mulig å lete etter og finne informasjon man er spesielt interessert i. På den andre siden har vi spam, den anonyme masseutsendelsen av informasjon som ingen har bedt om.

Spam irriterer oss fordi de fleste av de uønskede brevene som dumper ned i e-postkassen er «scam» - åpenlyse forsøk på å få oss til å utlevere bankkontonumre eller medvirke til at ukurante aksjer stiger og andre forsøk på svindel.

Men svindel er bare en liten del av fenomenet. Og spam er selvsagt ikke bare noe du finner på internett. Det er et gammelt, velkjent fenomen. Hver dag fyller postbudet din «egentlige», fysiske postkasse med reklamer og gratisaviser.

OM KVELDEN MÅ DU slite med masete telefonselgere. Avisen din er full av reklametillegg. Og for å komme fra utenriksstoffet til sporten, må du bla gjennom drøssevis sider med uinteressante rubrikkannonser som du ikke har bedt om å se og ikke har interesse av å se.

Hvis du vil ha med deg de to-tre egentlige nyhetene på Dagsrevyen, må du sitte en halv time og høre på politikere og bedriftsledere som har vært på kurs og lært hvordan man snakker om noe annet enn hva journalisten spør om.

Verden er full av uoppfordret, uønsket og irrelevant informasjon. Verden er full av spam og spin.

Hvis man bruker internett og går direkte til den relevante informasjonen, trenger man ikke å hakke seg gjennom den vanlige jungelen av irrelevante nyheter og informasjon og reklame som preger avisene og kringkastingsmediene.

Men hvordan skal da reklamebyråer, politikere, spinndoktorer og svindlere få tak i folk? Vel, de må naturligvis bryte inn i de kanalene som folk bruker når de samler informasjon på nettet. Derfor er det etter hvert blitt reklamer på Google - ja, egentlig er det reklamen som finansierer hele tjenesten.

NÅR JEG BRUKER RSS -leseren min, finner jeg ganske visst raskt frem til den informasjonen jeg søker, men den ligger på nettsider som er fulle av reklame og meddelelser fra veldedige organisasjoner.

Man lærer etter hvert å overse den slags, å betrakte reklamemaset som en nødvendig kostnad man må betale for å få lov å bruke et effektivt verktøy. Spammen i e-postkassen er vanskeligere å overse.

Den er irriterende, støtende på en annen måte enn reklamene på nettet. Fordi den oppsøker oss. Fordi den bryter inn i et privat område. Men mest av alt fordi den er så fornærmende primitiv. Og fordi de tydelige svindelforsøkene minner oss om hva som er det egentlige poenget med all annen uoppfordret, uønsket informasjon som hagler ned over oss i hverdagen: Å lure oss - få oss til å kjøpe ting vi ikke trenger, få oss til å akseptere argumenter som ikke holder. Få oss på andre tanker. Få oss til å glemme.

Elg på vidvanke

Bergens Tidende, 06.12.2006

Elk Sonata
Håvard Gimse, klaver

Lars Anders Tomter, bratsj

Nordic Sound

Norsk kammermusikk for bratsj og klaver

Verket har fått tilnavnet «Elgsonaten» fordi det sto en elg og stirret på Johan Kvandal hver gang han så ut av vinduet mens han skrev det. Men tro ikke at resultatet da er blitt et stykke musikalsk «elg i solnedgang». Vel er det både tradisjonell norsk fritonalitet og stumper av folketoner i denne sonaten for bratsj og klaver (op. 81), men det er først og fremst mye frisk, dramatisk musikk med skarpe kanter og et uttrykk som spenner fra det voldsomt utagerende til det inderlig såre og vare. Lars Anders Tomter og Håvard Gimse spiller sonaten samstemt og entusiastisk, med fin sans for Kvandals brå stemningsskift. De fortsetter i samme sporet på resten av platen der de byr på stykker av Ragnar Söderlind og en upretensiøs sonatine av Harald Sæverud. Pluss enda et verk av Kvandal – hans Elegi og Capriccio for solo bratsj (op. 47) som Tomter uroppførte i 1976 og her fremfører med stor gestikk og mye humor.

Fra det hinsides

Bergens Tidende, 06.12.2006

So There

Steve Swallow med Robert Creeley, Steve Kuhn og Cikada Strykekvartett

XtraWatt

Steve Swallow møter Cikada

Det er et kvart århundre siden bassisten Steve Swallow ga ut «Home», ECM-platen med tonesetninger av Robert Creeley-dikt. Den gangen ble diktene sunget av Shirley Jordan. På den nye platen er det Creeley selv som leser tekstene – i opptak fra 2001, fire år før han døde. Swallows har lagt musikken sin inn over Creeleys stemme i ettertid, og har skapt et sterkt og nærværende verk. Creeley leser sine ultrakorte, konsentrerte tekster som en slags hilsen fra det hinsides, mens Swallov og pianisten Steve Kuhn svarer med enkle, skarpskårne improvisasjoner. I tillegg har Swallow skrevet en serie korte komposisjoner for strykere. Jazz & poetry pluss jazzmusikere i samspill med klassisk utdannede strykere – slikt pleier å være ulidelig kitschy. Men på denne platen lykkes det meste. Fordi Swallow er en stilsikker musiker. Og fordi strykerkomposisjonene spilles nøkternt og cool av «vår egen», fabelaktige Cikada Strykekvartett.

La Stupenda

Bergens Tidende, 06.12.2006

Joan Sutherland

The Voice of the Century

Decca

Bursdagsfeiring av Joan Sutherland

For en måned siden fylte den australske sopranen Joan Sutherland 80 år. Og Decca, hennes plateselskap gjennom en menneskealder, feiret bursdagen med denne rause dobbelt-cd’en. Tittelen er «Århundrets stemme» – og her har Decca nok tatt munnen litt for full. Men gjennom det meste av 1960-tallet og et godt stykke inn på 1970-tallet var Sutherland i det minste uten konkurranse når det gjelder det sentrale bel canto-repertoaret. De to cd’ene er fylt til randen med – prisverdig lange – utdrag av innspilninger fra nettopp denne perioden. Vanvidscenen fra «Lucia di Lammermoor» – hennes største triumf – er naturligvis representert. Pluss drøssevis av eksempler på hvordan hun tolket kjente og mindre kjente roller. Og det er anledning til å høre henne i duetter med Pavarotti. Og det er en liten bok med en illustrert diskografi over hennes Decca-innspilninger. I samtiden kalte de henne «La Stupenda» – den forbløffende. Lytt til disse to platene og forstå hvorfor.