Å spille innvendig

Bergens Tidende, 11.04.2007

Zehetmair Quartett

Béla Bartók

Paul Hindemith

ECM New Series

To moderne klassikere med Zehetmair-kvartetten

Musikerne i Thomas Zehetmairs kvartett bruker ikke noter. Verken når de opptrer live, eller når de spiller inn platene sine i ECM-studiene. De spiller ”utenat”, sier vi. Tyskerne sier at de spiller ”auswendig”, utvendig . Men det er bestemt ikke noe utvendig ved resultatet. Tvert imot virker det som om musikken kommer innefra, som om den er gått rett i kroppen på de fire musikerne, blitt en organisk del av dem. Man hører det på denne nye platen der de fremfører de fem mektige satsene i Bartóks femte kvartett fra 1934 etterfulgt av enda et femsatset verk – Hindemiths fjerde kvartett, skrevet i 1921, på overgangen til hans nysaklige periode. Det dreier seg altså om to av den modernistiske kammermusikkens klassikere. Men det er ikke noe strengt og klassisk over denne fremførelsen. Musikken lever og ånder og får av og til en lekende, nesten improviserende karakter – noe som passer godt både til Bartóks jazzy eksperimenter med skeive, bulgarske rytmer og til Hindemiths energiske melodier.

Det musikalske arbeid

Bergens Tidende Morgen, 13.05.2003 [?]

Robert Schumann: Strykekvartett nr. 1 og 3

Zehetmair Quartett

ECM

Nærgående ECM-innspilling av frisk, spontan Schumann-tolkning

Dette er en plate som kommer til å bli mye spilt. I utgangspunktet er det ikke mange versjoner av Schumanns strykekvartetter på markedet. Og i tillegg er Zehetmair-kvartettens nye tolkning så frisk og spontan at det er en ren fornøyelse.

Schumann skrev tre strykekvartetter i løpet av et par uker i sommeren 1842. På platen hører vi den første og den siste, to verk fulle av indre kontraster og konflikter - der streng, kontrapunktisk musikk glider over i improviserende, frie deler, - der lyriske stemninger avløses av utadvendte, rytmisk energiske passasjer. Og under det hele merker man at noe nytt er ved å arbeide seg ut av strykekvartettens gamle form.

Zehetmair-kvartetten spiller musikken fra innsiden, etter hukommelsen, uten noter – og uten omsvøp, uten forsøk på å glatte konfliktene ut. ECM's teknikere har fanget resultatet med mikrofoner så nærgående at man ikke bare hører musikken, men også musikernes arbeide med musikken – åndedragene, buestrøkene. Kammermusikk på høyt nivå.