Viser innlegg med etiketten Russian National Orchestra. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Russian National Orchestra. Vis alle innlegg

Historisk vingesus

Bergens Tidende, 20.04.2011


Rachmaninov: Symphonies Nos.1-3
Mikhail Pletnev, drigent
Russian National Orchestra
Deutsche Grammophon

Legendariske innspillinger av Rachmaninovs orkestermusikk


Det er historisk vingesus over Mikhail Pletnev. Ikke alene er han en stor pianist. Han er også mannen som i 1990 startet det første uavhengige orkesteret i Ruslands lange historie. I den turbulente perioden etter Sovjetunionens fall engasjerte han seg – med stor personlig risiko – i å oppbygge et orkester som kunne fastholde de beste musikerne før de flyktet vestover. Resultatet ble Det russiske nasjonalorkester som fikk sitt internasjonale gjennombrudd da Deutsche Grammophon utga deres innspillinger av Rachmaninovs symfonier i årene 1994-2000. Serien omfattet også frittstående orkesterverk som Klokkerne, Klippen og De dødes ø, og det hele kom i presise, plettfri tolkninger med klar artikulasjon og intens framdrift. Nå har DG gjenutgitt serien i en liten boks med etiketten Collectors Edition. Den er rørende billig: Fire cd-er for mindre enn hva en vanlig ny plate koster.

Selvrådig Beethoven-tolkning

Bergens Tidende, 10.10.2007


Beethovens klaverkonserter, nr. 2 og 4
Mikhail Pletnev, klaver
Christian Gansch, dirigent
Russian National Orchestra
Deutsche Gramophon

Mikhail Pletnevs andre plate i serien med Beethovens klaverkonserter


Det er en hel stjerneparade av pianister på markedet med Beethoven denne høsten. Schiff, Uchida og Grimaud er ute med sonater og klaverkonserter. Og Mikhail Pletnev utgir ikke alene en boks der han dirigerer alle ni symfonier, men fortsetter utgivelsen av liveopptak fra siste år i Bonn der han var solist i klaverkonsertene.

Denne gangen dreier det seg om nr. 2 og 4. Og her er det som vanlig mye flott klaverspill pluss uventede, interessante grep – som dog ikke alle virker like overbevisende. Spesielt blir den fjerde klaverkonserten utsatt for litt av hvert – merkelige aksenter, nølende innsatser, kantede fraseringer. Det er sikkert en mening med det hele, men resultatet blir uansett en litt eiendommelig selvrådig Beethoven-tolkning. En plate for spesielt interesserte.