Linedans

Bergens Tidende, 18.05.2011

Live at Birdland

Brad Mehldau, Lee Konitz, Paul Motian, Charlie Haden

ECM

Lee Konitz og Brad Mehldau på nye utflukter

Lee Konitz og Brad Mehldau passer godt til hverandre. Begge er mestre i å vende vrangen ut på gamle låter. Og begge har et anarkistisk forhold til vanlig harmonikk og rytmikk. De hadde bassisten Charlie Haden med på laget i 1997 da de utga Alone Together, platen som for alvor gjorde Mehldau kjent. Nå utgir ECM et live-opptak fra 2009 med samme gruppe supplert med Paul Motian på trommer. På repertoaret står fire standards pluss jazzklassikerne «Oleo» og «Solar» – velkjente saker altså, men spilt slik at alt klinger nytt og merkelig. Og fantastisk. Konitz svever omkring i akkordenes øverste lag som en linedanser uten sikkerhetsnett, av og til snublende nær katastrofen, men alltid, viser det seg i etterkant, i perfekt balanse. Mehldau oppløser det melodiske materialet i atomer og monterer bitene i stadig nye kombinasjoner, mens Haden og Motian kommer med skjeve kommentarer og innspill fra sidelinjen. Fire store improvisasjonskunstnere i sublimt samspill.  

Raffinert enkelhet

Bergens Tidende, 14.02.2007

Anat Fort

A Long Story

ECM

En israeler i New York

Det starter med klaver. En enkel melodilinje. Som straks viser seg å være knapp så enkel. Det er noe med rytmen som ikke helt stemmer. Og med melodien som beveger seg i merkelige retninger. Etter hvert blander bass og trommer seg i spillet. Og det blir triomusikk og frie improvisasjoner. Det er Anat Fort som sitter ved klaveret. Hun er israeler, bosatt i New York, klassisk utdannet komponist og altså også jazzpianist. Og vel verd å lytte til. Musikken hennes har en eiendommelig blanding av enkelhet og raffinement, med skeive, melankolske folketoneaktige melodier som folder seg ut i både stramme improvisasjoner og free jazz utblåsninger. Den glimrende bassisten Ed Schuller legger bevegelige, stofflige linjer i bunnen. Og syttiårige Paul Motian, den evige avantgardisten, sitter bak trommene og kaster skarpe kommentarer inn i musikken, laid back og cool som alltid. Klarinettisten Perry Robinson, en annen gammel new yorker-avantgardist, medvirker på en del av numrene. På en plate som godt kan vise seg å være en av årets beste.