Linedans

Bergens Tidende, 18.05.2011

Live at Birdland

Brad Mehldau, Lee Konitz, Paul Motian, Charlie Haden

ECM

Lee Konitz og Brad Mehldau på nye utflukter

Lee Konitz og Brad Mehldau passer godt til hverandre. Begge er mestre i å vende vrangen ut på gamle låter. Og begge har et anarkistisk forhold til vanlig harmonikk og rytmikk. De hadde bassisten Charlie Haden med på laget i 1997 da de utga Alone Together, platen som for alvor gjorde Mehldau kjent. Nå utgir ECM et live-opptak fra 2009 med samme gruppe supplert med Paul Motian på trommer. På repertoaret står fire standards pluss jazzklassikerne «Oleo» og «Solar» – velkjente saker altså, men spilt slik at alt klinger nytt og merkelig. Og fantastisk. Konitz svever omkring i akkordenes øverste lag som en linedanser uten sikkerhetsnett, av og til snublende nær katastrofen, men alltid, viser det seg i etterkant, i perfekt balanse. Mehldau oppløser det melodiske materialet i atomer og monterer bitene i stadig nye kombinasjoner, mens Haden og Motian kommer med skjeve kommentarer og innspill fra sidelinjen. Fire store improvisasjonskunstnere i sublimt samspill.  

Et gjenhør

Bergens Tidende, 07.03.2007

Abbey Lincoln: The World Is Falling Down

Universal Music France

I Abbey Lincolns forunderlige verden

I disse dagene er det 17 år siden Abbey Lincoln gikk i studiet og spilte inn ”The World Is Falling Down” for Verve. Nå dukker platen opp igjen på Universal. Og takk for det. For dette er musikk som har holdt seg utrolig godt. Med i studiet hadde Lincoln makkerparet Charlie Haden og Billy Higgins på bass og trommer, den franske altmuligmannen Alain Jean-Marie på klaver og en blåserrekke med Clark Terry, Jackie McLean og Jerry Dodgion. Med et lag som dette blir det selvsagt mange skarpe blåsersoloer og mye flott triospill, men likevel er det Abbey Lincolns sang som bærer denne platen – med en rå stemmeklang som ligger veldig langt fra jazzvokalistenes bleke mainstream, og med en fri, fabulerende frasering som enhver hardbop-trompetist ville misunne henne. Hun synger mest egne komposisjoner, men underveis tar hun seg også tid til å splitte et par standards i atomer. Hun var 60 år den gangen i 1990. Om kort tid kommer hun med en ny plate.