Vitalt

Bergens Tidende, 19.06.2012

Wisteria

Steve Kuhn, Joey Baron, Steve Swallow

ECM

Triojazz spilt av musikere som kan sin metier

Sist pianisten Steve Kuhn og trommeslageren Joey Baron spilte sammen på plate, var på «Mostly Coltrane», en ECM-utgivelse fra 2009 til minne om Kuhns korte periode som medlem av John Coltranes første kvartett. Nå er de ute med en ny ECM-plate, denne gang i selskap med bassisten Steve Swallow som har spilt med Kuhn i et utall av sammenhenger fra 1960-tallet og fremover. Det er tre godt voksne herrer som har satt hverandre stevne i platestudioet. Kuhn og Swallow er begge over 70, Baron nærmer seg de 60. De har tønnevis av erfaring. De vet hva trioformatet krever. Og de leverer varene. Det meste av materialet er skrevet av Kuhn. Og ettersom dette er en tradisjonell klavertrio, er det også han som er den dominerende solisten. Men Swallow følger godt med på sin femstrengede elbass, både som akkompagnatør og som livlig solist. Og Baron er en lydhør trommeslager som hele tiden fyrer opp under de to andre med skarpe innskudd. Dette er ikke en plate som gir de helt store, sjelsrystende opplevelser. Men musikk midt i klaverjazzens hovedspor. Vital, swingende triomusikk. Spilt av musikere som kan sin metier.

Hovedsakelig

Bergens Tidende, 09.09.2009

Mostly Coltrane

Steve Kuhn Trio med Joe Lovano

ECM

Kvartettmusikk midt i løypen

Den første pianisten i John Coltranes legendariske kvartett var ikke McCoy Tyner slik oppslagsverkene forteller, men den 21-årige Steve Kuhn – som riktignok bare var med i to måneder i 1960. I ettertid har han hatt en karriere både som akkompagnatør og som leder av egne grupper, nå sist en trio med David Finck på bass og Joey Baron på trommer. På den nye platen spiller trioen og tenorsaksofonisten Joe Lovano numre både fra Kuhns korte periode hos Coltrane og fra Coltranes senere plater. Tittelen er Mostly Coltane, «hovedsakelig Coltrane», men egentlig er det ikke mye annet enn selve repertoaret som peker i den retningen. Her er ingen assosiasjoner til McCoy Tyners bastante klaver eller til den eksplosive Elvin Jones og hans trommer. Kuhns trio spiller luftig, swingende musikk i tradisjonen etter Bill Evans. Og Lovano spiller, som alltid, robust tenor og forsøker ikke å imitere Coltrane – bortsett fra et par overblåsninger i høyden av og til. Dette er solid, profesjonell jazz som – hovedsakelig – holder seg midt i løypen.