Hovedsakelig

Bergens Tidende, 09.09.2009

Mostly Coltrane

Steve Kuhn Trio med Joe Lovano

ECM

Kvartettmusikk midt i løypen

Den første pianisten i John Coltranes legendariske kvartett var ikke McCoy Tyner slik oppslagsverkene forteller, men den 21-årige Steve Kuhn – som riktignok bare var med i to måneder i 1960. I ettertid har han hatt en karriere både som akkompagnatør og som leder av egne grupper, nå sist en trio med David Finck på bass og Joey Baron på trommer. På den nye platen spiller trioen og tenorsaksofonisten Joe Lovano numre både fra Kuhns korte periode hos Coltrane og fra Coltranes senere plater. Tittelen er Mostly Coltane, «hovedsakelig Coltrane», men egentlig er det ikke mye annet enn selve repertoaret som peker i den retningen. Her er ingen assosiasjoner til McCoy Tyners bastante klaver eller til den eksplosive Elvin Jones og hans trommer. Kuhns trio spiller luftig, swingende musikk i tradisjonen etter Bill Evans. Og Lovano spiller, som alltid, robust tenor og forsøker ikke å imitere Coltrane – bortsett fra et par overblåsninger i høyden av og til. Dette er solid, profesjonell jazz som – hovedsakelig – holder seg midt i løypen.

I tradisjonen

Bergens Tidende, 16.05.2007

Back East

Joshua Redman, saksofoner

Nonesuch

Solide, upretensiøse improvisasjoner med Joshua og Dewey Redman

Da saksofonisten Joshua Redman debuterte, var han bare 24 år gammel og ble hyllet som jazzens nye frelser. I dag nærmer han seg de 40, og mediene har for lengst mistet interessen – til tross for at han egentlig er blitt bedre med årene. Hans nye plate, «Back East», er for eksempel en solid, upretensiøs utgivelse der han spiller standardlåter, bare akkompagnert av bass og trommer. Tittelen refererer til Sonny Rollins’ gamle klaverløse trioplate «Way Out West», en plate som tydeligvis har vært Redmans forbilde både når det gjelder repertoarvalget og den fabulerende, blomstrende spillestilen. I tillegg til Redman og tre ulike konstellasjoner av bass og trommer hører vi saksofonistene Joe Lovano og Chris Cheek i enkelte numre. Men det blir Joshuas far, den gamle altsaksofonisten Dewey Redman, som får det siste ord – med en frittsvevende, avantgardistisk improvisasjon, formentlig det siste han rakk å spille inn. Han døde et par uker senere.