På gjennomreise

Bergens Tidende, 08.10.2008

Vivaldi

Daniel Hope, fiolin

Chamber Orchestra of Europe

Deutsche Gramophon

Daniel Hope i fremmed land

Siste gang gjaldt det Mendelsohns fiolinkonsert. Denne gangen tar Daniel Hope et sprang bakover fra høyromantikken og lander i den italienske barokken der han finner Vivaldi – ikke De Fire Årstider, men fire temmelig ukjente fiolinkonserter pluss litt diverse. Med på laget har han Chamber Orchestra of Europe som han spilte inn Mendelsohn med. De spiller fremdeles på moderne instrumenter, men både de og Hope har latt seg inspirere av tidligmusikkorkestrenes oppførelsespraksis. Besetningen er redusert, klangen er dempet ned, det er ingen vibrato i strykerne, satsbildet står klart og gjennomsiktig, og alle spiller heftig og begeistret i de raske satsene. Hope fremfører solostemmene med imponerende teknikk og med glød i de langsomme partiene, men likevel – tonen og fraseringen virker ikke helt overbevisende. Man hører litt for tydelig at dette er en moderne fiolinist på gjennomreise. Til gjengjeld er det cameo appearance av barokkspesialisten Anne Sofie von Otter som gir platen et løft med en sensuell arie fra et av Vivaldis glemte vokalverker.

I komponistens verksted

Bergens Tidende, 26.09.2007

Verk av Felix Mendelssohn

Daniel Hope, fiolin

Thomas Hengelbrock, dirigent

Chamber Orchestra of Europe

Deutsche Gramophon

Mendelssohn-verk i forkastede versjoner

Mendelssohn har skrevet musikken på denne platen. Og likevel er det snakk om to urfremføringer. Høres ikke det sensasjonelt ut? Vel, i realiteten dreier det seg om fiolinkonserten og strykeroktetten – kjente verk spilt i versjoner som Mendelssohn selv senere forkastet.

Hvorfor Daniel Hope spiller dem, er vanskelig å si. Å høre den tidlige versjonen av fiolinkonserten er ifølge Mendelssohn-eksperten Larry Todd som å være med i komponistens verksted. Mange av forskjellene mellom de to versjonene er så minimale at de neppe kan høres av noen, mens det som faktisk kan høres, er at solostemmen i den forkastede versjonen er mindre strålende, mindre briljant. Hope spiller begge verkene nydelig og avdempet, men man skal nok være Mendelsohn-ekspert og ha brennende lyst til å kikke komponisten i kortene, for å finne denne platen interessant.