Klangkunst

Bergens Tidende, 24.04.2012

Gesualdo: Quinto Libro di Madrigali

Hilliard Ensemble

ECM New Series

Raffinert vokalmusikk på grensen til det dekadente

 «Han finner ikke glede i annet enn musikk», skriver en samtidig kilde om italienske Carlo Gesualdo, prins av Venosa, greve av Conza. Han var melankolsk, innadvendt, depressiv.  Han burde interessere seg for sitt gods, sine penger, sin hær. Men det var musikken som var hans liv. Og trøst. Han skrev den selv – seks samlinger verdslige madrigaler og serier av religiøse motetter, fargestrålende, dissonantisk musikk som sprengte alle 1500-tallets stramme regler og rammer. I samtiden ble musikken hans møtt med undren. Og selv i dag virker den fremdeles overraskende, merkelig. Den engelske vokalkvartetten Hilliard Ensemble har hatt Gesualdos kirkemusikk på programmet i over tjue år. De innsang hans responsorier for ECM i 1990 på en plate som ga dem og musikken oppmerksomhet langt utover det vanlige vokalpublikums grenser. Nå har de tatt tak i Gesualdos femte samling av madrigaler. Den ble trykt i 1611, men når Hilliard kvartetten og deres støttespillere synger disse verkene, klinger de nesten som nåtidig avantgardemusikk. Raffinert klangkunst på grensen til det dekadente.   

Formidabel korsang

Bergens Tidende, 14.03.2007

Verker av Gesualdo, Bent Sørensen, Nicolò Castiglioni og Luigi Nono

DR Vokalensemble

Dirigent: Fredrik Malmberg

Solist: Bjørnar Habbestad, fløyte

Klangregissør: Alvise Vidolin.
Borealis

Johanneskirken

Dansk Radios kammerkor på besøk i Bergen

Alle byens entusiastiske korsangere og kordirigenter burde ha sittet der, på trebenkene oppe i Johanneskirken mandag kveld. På konsert med Danmarks Radios nye kammerkor. Her er åtte kvinner og ti menn som tilsynelatende kan alt, en liten, superprofesjonell gruppe sangere som behersker hele spennet fra Gesualdos ekspressive renessansemotetter til de mest komplekse klanger i det 20. århundres musikk. Det var bare å sette seg ned, slå ørene ut og lytte og lære. Lytte til en klang som var slank og gjennomskinnelig – og klokkeklar selv når halvtoneintervallene hopet seg ubarmhjertig opp i den moderne enden av repertoaret. Lære av et kor som kunne holde tungen beint i munnen og synge med forbilledlig tydelig stemmeføring selv i de mest slyngede, kontrapunktiske avsnittene.

De åpnet med en luftig tolkning av to Gesualdo-motetter, dempet så klangen ned i Bent Sørensens fire tyste, erkedanske sanger til tekster av Michael Strunge. Og gav til sist en imponerende cool tolkning av Nicolò Castiglionis høymodernistiske «Hymne» hvor dissonansene står i kø og skaper et dirrende, nesten oversanselig klangbilde.

Etter pausen kom tolv av de danske sangerne tilbake og dannet ramme om Bjørnar Habbestads overdådige bassfløyte i en monumental tolkning av «Das atmende Klarsein», et verk av Luigi Nono, inspirert av noen ord om klarheten etter uværet fra Rilkes sjuende Duino-elegi. Det er åndedraget som er temaet her. Pusten som går gjennom fløyten. Solistens sukk og stønn. Luftens lyder – som fanges opp av mikrofonene og slynges ekvilibristisk hit og dit gjennom høytalere i kirkerommet av Nonos medarbeider, den venezianske klangregissøren Alvise Vidolin.