Musikalske korrespondanser

Bergens Tidende Morgen, 17.12.1997

Verk av Rameau, Beethoven og Brahms

Grigory Sokolov, klaver

Logen

Spennende møte med imponerende russisk mesterpianist

«Mesterpianistene» – det er den overskriften arrangørene har valgt å gi mandagskonsertene i Logen. Det høres kanskje litt ambisiøst ut. Men på mandag var det full dekning for overskriften. Og god grunn til å ta mange andre store ord i bruk. For russiske Grigory Sokolov er en pianist som kan måle seg med de aller største stjernene på det internasjonale firmamentet.

Med Beethovens sonate nr. 16 og Brahms' sonate nr. 1 på programmet demonstrerte han mandag kveld at han har alt som skal til: En ulastelig teknikk som hele tiden står i musikkens tjeneste, en virtuositet som aldri blir et mål i seg selv, et suverent kontrollert anslag som gir klaveret oppdrift, får det til å klinge fritt, synge over hele registret fra det mest lyriske piano til det mest tordnende forte. Dessuten en høyt utviklet formsans og et røntgenaktig blikk for musikkens indre linjer. Hva mer kan man ønske seg?

Ikke rart at navne som Richter og Gilels dukker opp når Sokolov spiller. Men mandag kveld gikk tanken også til en musikalsk enstøing som Glenn Gould. Iallfall merket man et snev av den gould'ske radikalitet og egensindighet da Sokolov åpnet kvelden med en glassklar fremførelse av en suite fra Jean-Phillipe Rameaus siste «Pièces de Clavecin». Politisk korrekte «Early Music»-folk har gjennom årtiers terror fått oss til å tro at Rameau kun er for spesielt interesserte, at hans musikk skal spilles tørt og raslende på cembalo – og så kommer Sokolov altså og gir oss, uten omsvøp og unnskyldninger, en pianistisk fulltonende tolkning som med ett slag flytter Rameau tilbake i klavermusikkens hovedstrøm.

Med denne gestus ble det åpnet et rom av musikalske korrespondanser: Slik Sokolov la tingene til rette kunne man høre ekkoer av Rameau både i den blodrike førstesatsen av Beethoven-sonaten og i den omhyggelig forsirede annensatsen av Brahms-sonaten.

Et intelligent sammensatt program, en stor pianist, en stor konsert – som ville ha trukket fulle huse i enhver større by i Europa. I kulturbyen Bergen var det cirka tretti personer i salen denne mandag kveld. Man sender en varm tanke til arrangørene av disse konsertene. Ufattelig at de orker.