J. S. Bach: Goldbergvariasjoner
Christian Grøvlen, klaver
Tårnsalen, Lysverket
Sofia Gubaidulina: Sieben Worte
Joseph Haydn: Missa In Tempore Belli
Kjetil Almenning, dirigent
Bergen Domkor, Ole Bull Kammerkor
Bergen Filharmoniske Orkester
Bergen Domkirke
Gripende fremføring av stort, samtidsmusikalsk verk
Det er festival i byen i disse dagene – «Bergen
kirkeautunnale», en festival for
«kirkekunst og musikk». Det startet med en konsert sent onsdag kveld, øverst
oppe i Lysverket, i Tårnsalen, der Christian Grøvlen satt ved flygelet og
spilte Bachs Goldbergvariasjoner (BWV 988).
Kanskje et litt overraskende valg? Bach har jo skrevet
veldig mye kirkemusikk, men nettopp Goldbergvariasjonene er intim musikk,
musikk beregnet til å skulle spilles og høres i private, mer verdslige
sammenhenger.
En «Clavier-øvelse», skriver Bach beskjedent på forsiden av
notene – en øvelse «som består av en aria med ulike endringer». Men han skriver
også at dette er musikk tilrettelagt for å «oppløfte sjelen».
Og da vi hørte Grøvlen spille temaet og de tretti
variasjonene i Tårnsalen på onsdag, ga det faktisk veldig god mening at nettopp
dette verket var valgt til å åpne den kirkemusikalske festivalen. For det var
noe oppløftende, noe både andaktsfullt og inspirerende over tolkningen hans.
Han utforsket Bachs «aria», betraktet det korte, syngende temaet og den
spenstige bassgangen fra alle mulige sider og fikk variasjonene og
forvandlingene til å fremstå som en lang, meditativ bevegelse.
Det er litt av en oppgave å ta for seg dette timelange,
ruvende verket og ikke minst å spille det utenat – slik Grøvlen gjorde. Det var
enkelte steder underveis der fremføringen kanskje ble litt omtrentlig. Men
retningen var hele tiden klar: Vi var på vei fremover, på musikalsk reise mot
et fjernt mål. Og da Grøvlen til sist nådde frem – eller tilbake – til Bachs
tema og spilte det om igjen, nå helt enkelt, uten forsiringer, merket vi at vi
hadde vært gjennom en både musikalsk og åndelig renselsesprosess.
Dagen etter åpningskonserten i Tårnsalen forlot vi Bachs
spirituelle 1700-talls barokk og gikk på torsdagskonsert i Domkirken for å høre
Sofia Gubaidulinas «Sieben Worte» fra 1982 spilt av Bergen Filharmoniske
Orkester under ledelse av Kjetil Almenning.
«Sieben Worte» er en samtidsmusikalsk fremstilling av Jesu
sju ord på korset. Når komponister tidligere har arbeidet med dette stoffet,
har de tonesatt, «satt musikk til» ordene. Gubaidulina går en annen vei. Verket
hennes er ordløst, men ordene er på en måte likevel til stede. De er
forvandlet, gjenskapt med musikalske midler ved hjelp av en cello og et
trekkspill som så å si fremstiller ordenes innhold og deres følelsesmessige
effekter.
I Domkirken torsdag kveld fikk de sju ordene en sterk,
ekspressiv tolkning av cellisten Øyvind Gimse og trekkspilleren Geir
Draugsvoll. Gimse tok i bruk alle celloens uttrykksmuligheter – det var
naturlige og kunstige flageoletter, det var flimrende akkorder, det var
buestrøk både over og under cellostolen. Vi ikke bare hørte de sju ordene, vi
hørte også selve lyden av korsfestelsen, naglene som slås i, redselen, døden.
Og ved Gimses side satt Draugsvoll og kommenterte hele forløpet med sitt
uttrykksfulle trekkspill – snerrende, brumlende, besvergende, noen ganger bare
tungt pustende. En dypt gripende fremføring av et stort verk.
I «Sieben Worte» hørte vi av og til, inn imellom de to
solistenes utbrudd, noen vare, skimrende klanger fra BFOs strykere. Strykerne
ble etter en kort pause supplert med andre instrumentgrupper. Det kom to kor og
fire solister på scenen. Og så var det tid for Haydn, for en av de sene messene
hans.
Missa In Tempore Belli heter den, en «messe i krigens tid».
Også kalt «Paukemessen» på grunn av slagverkets fremskutte rolle i stykket. Det
er kanskje ikke noen «stor» messe i musikalsk forstand. Men den er godt
skrevet, et solid stykke musikalsk håndverk. Som vi fikk i en flott, stram
fremføring av BFO og Bergen Domkor supplert med Ole Bull Kammerkor
under ledelse av Kjetil Almenning.
«Paukemessen» er først og fremst et verk der koret står i
sentrum. Men det er også noen kortere soloinnsatser. Og en av grunnene til at
messen virket så levende og sprek denne torsdag kvelden, var at Kjetil
Almenning hadde fått med fire unge, velsyngende og veldig entusiastiske
solister: sopranen Beate Mordal, alten Lydia Bryngelsson, tenoren Ole Morten
Velde og bassen Halvor Festervoll Melien.
Kirkemusikkfestivalen fortsetter de neste dagene med
konserter rundt om i byens kirker. Den slutter på mandag med Ole Paus og koret
Bækkalokket i Domkirken.
