Verk av Brahms og Schönberg
Dirigent: Simone Young
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Det er igjen en fornøyelse å være på konsert i Grieghallen
Simone Young er i byen. Det merkes. Fra første takt. Her er
det ingen omsvøp, ingen forbehold, men stor, generøs musisering. Sammen med et
orkester som arbeider med klang, med frasering, med de store strukturene. Og
som spiller opp til den høye standarden Young selv setter og krever. Fra første
takt. Kort sagt: Det er igjen en fornøyelse å være på konsert i Grieghallen.
Temaet i Johannes Brahms’ Haydn-variasjoner op. 56a ble
presentert spenstig, luftig. Og den stramt kontrollerte energien holdt seg
gjennom alle de følgende åtte miniatyrene hvor Young og BFO fikk hver eneste
kammermusikalsk nyanse til å stå glassklar og lysende. Dette var Brahms, det
sene 1800-tallets ruvende skikkelse, men også det 20 århundres moderne Brahms,
i en presis tolkning farget av kveldens neste verk, Schönbergs
Orkestervariasjoner op. 31.
All den sene Schönbergs musikk er på et vis «tema med
variasjoner» - variasjoner over det stoffet som kan rommes i en 12-tonerekke.
Men Orkestervariasjonene er kanskje det verket der dette grunnprinsippet mest
tydelig kan høres av publikum i salen. Og der det tette slektskapet med Brahms
og senromantikken også er til å ta og føle på. I hvert fall i Young og BFOs musikkhistorisk konsekvente tolkning.
Og da er det vel logisk at kvelden også sluttet der den
startet, med Brahms - men nå sett gjennom Schönbergs briller: Brahms’ første
klaverkvartett, op. 25, i Schönbergs transkripsjon for stort orkester. Dette er
en av historiens mest vellykkede musikalske oversettelser: en transkripsjon som
samtidig er en sylskarp analyse av det opprinnelige verket, gjennomført med
verkets egne musikalske midler. Torsdag kveld i Grieghallen hørte vi den slik
den er tenkt: et musikalsk røntgenbilde som fremviser de indre linjene i et storslagent
stykke senromantikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar