Hilde Haraldsen Sveen, sopran
Jens Olai Justvik, baryton
Dirigent: Alf Årdal
Forsvarets Musikkorps Vestlandet
Håkonshallen
Divisjonsmusikkens Nyttårskonsert i Håkonshallen
Det er torsdag kveld. I Grieghallen spiller de Mozart og
Beethoven. I Håkonshallen er det Nyttårskonsert med Divisjonsmusikken. Som
klarer å fylle salen uten å ha gjort nevneverdig reklame for saken. Det er
mange musikkulturer i denne byen. De fleste lever sitt eget liv, uten større
innbyrdes kontakt.
Målt med den målestokken man vanligvis bruker når man går i
Grieghallen, var konserten i Håkonshallen ikke spesielt vellykket. Programmet
besto primært av svisker fra operetterepertoaret som ble fremført i klossete,
blytunge transkripsjoner for messingblåsere. Orkestret spilte stramt og
presist, men uten større sans for de finere nyansene hos en Lehar eller for
valsen og svevet hos en Strauss. Kveldens to solister var effektive og
hyggelige, men det var nokså tydelig at den utmerkede operasopranen Hilde Haraldsen
Sveen ikke følte seg hjemme i dette repertoaret hvor stemmen hennes fort kom
til å virke skjerende og kvitrende.
Er ikke det urettferdig å vurdere en slik konsert på denne
måten? Det dreidde seg jo tross alt om en nyttårskonsert, altså om noe som primært
er en festlig, sosial begivenhet. Kanskje det. Men uansett om det foregår i
Wien eller i Bergen, så er det faktisk musikk som er det sentrale ved slike
anledninger. Hvilket gjør det vanskelig å se bort fra vanlige musikalske
kriterier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar