Verk av Richard Strauss, Ståle Kleiberg, Terje Bjørklund og
Wojciech Kilar
Øyvind Gimse, cello
Dirigent: Bjarne Fiskum
Trondheimsolistene
Universal
Trondheimsolistene presenterer strykerverker fra det 20. århundre.
At Trondheimsolistene kan annet og mer enn Vivaldi, det
demonstrerer de til fulle med denne nye platen. Al musikken er fra det 20.
århundre, og det hele starter med Richard Strauss og hans «Metamorphosen» - et
verk som ifølge komponisten er skrevet for 23 solister, men som først og fremst
krever 23 strykere som kan lytte til hverandre og sammen spille seg inn til
kjernen i musikken. Hva Bjarne Fiskum og hans musikere kan. Tolkningen er klar
og gjennomsiktig, og alle ledd i den uendelige kjeden av tematiske
forvandlinger henger organisk sammen. Det går en fortettet, ubrutt spenning
gjennom hele fremførelsen, en intens strøm som presser musikken fremover og
fremover. Dette er en tolkning som kan konkurrere med de beste internasjonale
innspilninger.
På plate kobles «Metamorphosen» vanligvis med Schönbergs
«Verklärte Nacht», men Trondheimsolisterne har i stedet valgt å presentere
Ståle Kleibergs «Dopo». Hvilket er et heldig valg. For Kleibergs fortettede
klagesang for solocello og strykere kan magelig matche Metamorphosen med hensyn
til intensitet og uttrykkskraft. Og i tillegg virker Kleibergs lamento i mange
henseender mer oppriktig følt enn Strauss’ flotte, teknisk perfekte
jammerklage.
Dessverre faller intensiteten betraktelig de siste tjue minutter av platen som er helliget en trist, grålig komposisjon av Terje Bjørklund og et enda tristere stykke polsk minimalisme, signert Wojciech Kilar.
Dessverre faller intensiteten betraktelig de siste tjue minutter av platen som er helliget en trist, grålig komposisjon av Terje Bjørklund og et enda tristere stykke polsk minimalisme, signert Wojciech Kilar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar