Lisa Nilsson, sang
Niels Lan Doky, klaver
Mads Vinding, bass
Al Heath, trommer
Bergen Jazzforum
Sardinen
Lisa Nilsson overbevisende i rollen som jazzsangerinne
Glem alt om Bjørn Eidsvåg og «Mysteriet deg» og koselig
visepop. Da Lisa Nilsson gjestet Sardinen torsdag kveld, var det jazz som sto
på programmet. Og en jazzsangerinne som inntok scenen. Til gagns.
Musikalsk sett kom hun vidt omkring. Grunnstammen i
repertoaret var en håndfull klassiske standardlåter med bl.a. «You don’t know
what love is» i up-tempo og «All the things you are» i en uvant balladeversjon.
Men her var også tilbakelente utgaver av «Corcovado» og «Wave» fra Jobims
brasilianske sangbok. Pluss en Mancini-sviske, litt svensk folketone, og mye,
mye mer.
I introduksjonen til «Autumn Leaves» siterte bassisten Mads
Vinding plutselig Olle Adolphsons «Trubbel», en av Monica Zetterlunds gamle suksesser
– kanskje som en liten markering av den tradisjonen Lisa Nilsson her synger seg
inn i. Torsdag kveld demonstrerte hun at hun saktens klarer å bli målt med
denne tradisjonens målestokk. Stemmen er sterk, teknikken god, og hun har fin
fornemmelse for de ulike genrenes krav. Hennes frasering er rytmisk fri. Og hun
bøyer og presser det melodiske materialet mot grensene så godt som noen
tenorsaxofonist.
Hva mer kan man da ønske seg? Bare lite granne mindre
Nilsson, kanskje. Slik at også de tre herrene bak henne hadde fått slippe
skikkelig til en gang imellom. Niels Lan Doky på klaver, Mads Vinding på bass
og den gamle kjempen Al Heath på trommer – det er en trio som kan spille
sokkene av de fleste. Men torsdag var det tydeligvis Lisas kveld: Sangerinne i
sentrum, komp i bakgrunnen. Enkelt og greitt. Og kompet var livlig, lydhørt og
profesjonelt – men også temmelig diskret og anonymt. Bare et par ultrakorte
soloer fra Vinding og Heath antydet hvilke hestekrefter som gjemmer seg i denne
trioen. Vi skulle gjerne hørt et par numre der hestene ble sluppet helt
fri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar