Anton Bruckner: Symfoni nr. 8.
Dirigent: Georg Mark
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
BFO på farefull reise gjennom Bruckners musikalske landskap
Jo visst, det er et fryktinngytende verk, dette. Bruckners
monumentale åttende symfoni. Når den er på programmet, er det ikke plass til
annet. Spilletiden er halvannen time. De fire satsene har store, nesten
umenneskelige proporsjoner og krever bredde og ro. Tempobetegnelsene forteller
at dette er en symfoni som skal spilles moderato, langsomt og «feierlich» –
alvorlig.
Kanskje det var alvoret i situasjonen og ærefrykten for den
store oppgaven som var årsaken til at fremføringen torsdag kveld fikk en så
nervøs start? Eller kanskje BFO rett og slett hadde hatt for kort prøvetid til
å klare dette kolossale verket? Vanskelig å si. Men iallfall slet den glimrende
dirigenten, Georg Mark, hardt med å få musikerne og musikken koordinert. Det
var usikre innsatser i strykerne, grums i messingblåsere, og selv treblåserne,
som til daglig er orkestrets sterkeste kort, hadde problemer i de to første
satsene.
Men så, plutselig, roet alt seg. Musikerne fant sammen.
Musikken begynte å ånde fritt. Og vi fikk en mirakuløs tolkning av den
langsomme tredjesatsen, med lange, seige stigninger fra høydepunkt til
høydepunkt på en imponerende musikalsk reise der landskapet hele tiden endret
karakter, og der Mark og orkestret både skapte den rette fornemmelsen av
himmelsk uendelighet og likevel klarte å bringe musikken ned på jorden igjen,
legge den til hvile, fredfullt, eterisk.
Og da var alt lagt til rette for sistesatsen. Som ble spilt
energisk og konsentrert, med fremdrift og voldsom spenningsoppbygning frem mot
den sterke avslutningen der musikken endelig slår om fra moll til majestetisk,
strålende C-dur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar