Vokal akrobatikk

Bergens Tidende, 21.10.2009

Cecilia Bartoli: Sacrificium

Giovanni Antonini, dirigent

Il Giardino Armonico

Decca

Bartoli forteller den glemte historien om kastratsangerne

Blant den klassiske musikkens superstjernene stiller Cecilia Bartoli i en klasse for seg. Hun har for lengst overtatt markedsføringen av seg selv. Hun former sin egen karriere. Hun bestemmer selv når og hvor hun gir sine ekstremt sjeldne recitals. Og hun driver selv frem sine historisk orienterte plateprosjekter. For to år siden utga hun «Maria», en plate tilegnet den legendariske 1800-tallssopranen Maria Malibran, og sendte i samme anledning sin egen samling av Malibran-memorabilia på utstillingsturne gjennom Italia. I år er det 1700-tallets kastratsangere som hun henter frem fra de historiske arkivene.

Platen heter «Sacrificium» – med referanse til de hundre tusener av gutter som måtte ofre manndommen sin for at deres lyse, skjøre stemmer kunne fortsette å klinge i kirker og operahus. Det overdådige tekstheftet som følger med platen, er formet som et leksikon med historiske fakta og biografiske skisser av periodens største kastratsangere.

Og så er det musikken. Det er elleve verdenspremierer på platen, elleve arier som aldri har vært spilt inn på plate før nå. Samtidens publikum dyrket kastratene. De ropte: «Eviva il  coltellino!» – Lenge leve den lille kniven! – og snakket begeistret om disse stemmenes overjordiske, ulegemlige klang. Den klangen kan Bartoli selvsagt ikke gjenskape, men hun kan til gjengjeld ta all sin hårreisende teknikk i bruk og gi oss et inntrykk av det overdådige virtuose artisteriet som preget denne musikken og som var en vel så viktig grunn til publikums begeistring.

Akkompagnert av det spenstige barokkorkestret Il Giardino Armonico smeller Bartoli til med rasende triller og forsiringer i forrykende tempo, eller hun trekker uutholdelig lange melodilinjer etter seg uten et øyeblikk å skjelve eller miste pusten. Dette er vokalt akrobatikk på høyeste nivå. Musikalsk linedans bortover avgrunnen. Volter i svingende trapes.

Det er ikke stor, dyp musikk. Og trolig er dette ikke en plate som tåler å bli spilt om og om igjen. Men imponerende og underholdende er den i alle fall.