Bergens Tidende, 01.06.2008
Verker av Mozart, Beethoven, Grieg
Irina Zahharenkova, klaver
Troldsalen
Fulltonende flygelklang og virtuose styrtdykk
På Festspillkonsertene i sentrum kan man høre proffe,
rutinerte musikere. I Troldsalen møter man unge musikere i begynnelsen av
karrieren, musikere som ennå har noe å bevise, noe å satse. Som for eksempel
pianisten Irina Zahharenkova.
På lørdagens konsert hadde Zahharenkova valgt å konsentrere
seg om Wienerklassikk og romantikk. Hun startet med en tidlig Mozartsonate (nr.
9, K311) og demonstrerte med en gang solid teknikk. Spesielt ga hun den
porselensaktige andresatsen en fin, sirlig frasering, mens de raske satsene
virket litt mekaniske og stive, noe som kunne skyldes startvansker, men som
kanskje snarere hadde å gjøre med personlig, musikalsk smak. I det minste ble
det rask tydelig at hun følte seg betydelig bedre hjemme på 1800-tallet, med
musikk skrevet i den store, virtuose klavertradisjonen. For hun fikk Griegs
klaversonate i e-moll (op. 7) til å høres ut som noe Liszt eller Chopin kunne
ha skrevet – «grande» og «brilliante», med fulltonende flygelklang og virtuose,
dramatiske styrtdykk nedover klaviaturet. Selv Griegs små tilløp til norsk
folketone ble løftet opp og fremført som om det var snakk om slaviske danser.
Etter pausen ble det mer Grieg, Lyriske stykker II (op. 38)
spilt i mer typeriktig format, med blant annet gode, avdempete tolkninger av
Melodie og Elegie. Og så gikk det bakover til 1820-tallet med en fremføring av
Beethovens sonate nr. 31 (op. 110) der Zahharenkova igjen spente det store
lerretet opp med voldsomme, dynamiske kontraster, buldrende bass og skinnende
diskant. Men her ble fremføringen alt for unyansert svart-hvitt. Pluss at den
raske andresatsen på et tidspunkt balanserte helt ute på kanten av stupet.
Festspillprogrammet presenterte konserten under overskriften
«Ungt og nordisk». Ung, ja visst er Zahharenkova det. Men nordisk likefrem? Hun
er faktisk russer, født i Kaliningrad, og utdannet i Estland. Man får håpe at
festspilldirektørens ekspansive Drang nach Osten ikke gir anledning til
utenrikspolitiske problemer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar