Bursdagsfeiring

Bergens Tidende, 12.05.2010

In Nativitate Beatae Mariae Virginis

Schola Sanctae Sunnivae

2L

Mariasanger fra 1200-tallets Trondheim

Kanskje jomfru Maria hadde bursdag 8. september? Det var iallfall den dagen man feiret i middelalderen. Og en slik feiring var ikke noen enkel sak.

Det startet med «vesper» i kirken kvelden før. Det var salmesang og det var korte motsvar fra koret. Klokken to om natten var det påen igjen, denne gangen med «matutin», den store nattegudstjenesten, med nye salmer og motsvar pluss tre bibellesninger avbrutt av lengre svar fra koret. Ved soloppgang var det «laudes» med flere salmer og motsvar. Og spredd ut over resten av dagen kom det ytterligere fem slike samlinger.

Hva sang de? En notebok fra domkirken i Nidaros gir noe av svaret. Boka stammer fra slutten av 1200–tallet og endte etter reformasjonen i København der den ble brukt til innbinding av regnskapsbøker på 1600-tallet. Senere er noen av strimlene blitt samlet slik at man i dag har ti sammenhengende noteark med bruddstykker av matutin- og laudes-delene i en Maria-syklus.

Det er dette materialet som nå er spilt inn for plateselskapet 2L – som enda en gang imponerer med utrolig vakker lyd. Vakker lyd kommer det også fra Trondheim-koret Schola Sanctae Sunnivae under ledelse av Anne Kleivset. Man skal nok være ekspert på tidlig kirkemusikk for å avgjøre hvor «autentisk» framføringen er. Enhver framføring av musikk fra denne perioden må nødvendigvis være en fortolkning, en konstruksjon basert på noter som bare antyder melodiens bevegelse i grove trekk uten rytmisk frasering. Men musikken på platen klinger iallfall veldig overbevisende – eller rettere, den klinger nåtidig, tilpasset en nåtidig sensibilitet.

De tretten tidebønnene på platen mangler harmonikk, rytmikk, utvikling – alt hva vi vanligvis forventer oss av musikk. Dette er enkel, enstemmig sang uten musikalsk sentrum, musikk hvis eneste virkemiddel er svevende, bølgende melodier og kontrasten mellom en eller flere solostemmer og et lite kor. Og likevel, nærmest på tross av disse begrensningene, fungerer musikken – som musikk.

Kanskje produsentene har ment at en hel plate med slik musikk blir for mye. Iallfall har noen besluttet å flette en komposisjon av Henning Sommerro, Anne Kleivsets ektefelle, inn mellom tidebønnene. Hans «Maria» var opprinnelig et orgelverk skrevet til et kirkejubileum. Her får vi det transkribert for marimba og annen melodisk perkusjon. De fem korte satsene klinger utmerket, men bryter – ofte temmelig brutalt – den hypnotiske, meditative stemningen i Maria-sangene fra 1200-tallet