Når tiden løper ut

Bergens Tidende, 23.10.2013

Stefano Scodanibbio: Reinventions

Quartetto Prometeo

ECM New Series

Et vakkert minne om Stefano Scodanibbio

«Jeg hørte lyden av horn, tromboner, strykere og messing», fortalte komponisten Terry Riley en gang. Han trodde han hørte et kammerensemble, men det var bare italienske Stefano Scodanibbio som sto og spilte kontrabass.

Det var slik Scodanibbio ble kjent. Han var musikeren som kunne gjøre de mest utrolige tingene på en kontrabass og som ga instrumentet en fremskutt posisjon i etterkrigstidens musikalske modernisme. Etter hvert begynte han selv å skrive musikk, først og fremst komposisjoner som tøyet grensene for hva som er mulig å få til på strykeinstrumenter.

Scodanibbio døde siste år av en ondsinnet form for sklerose som langsomt nedbrøt alle hans muskelfunksjoner. På platen «Reinventions» tar Quartetto Prometeo for seg det som skulle bli hans siste verker – tolv stykker for strykekvartett, skrevet da han ikke lenger selv kunne spille.

Det er snakk om instrumenteringer av eldre komponisters verk – tre stykker fra Bachs «Kunst der Fuge» som ramme om transkripsjoner av kjente spanske gitarkomposisjoner og folkelige mexicanske sanger. I de fleste av stykkene har Scodanibbio flyttet stemmene opp i instrumentenes aller høyeste register. I tillegg utvider han klangrommet med utstrakt bruk av overtoner og pizzicatospill og drøssevis av spesialeffekter.

Tempoet er langsomt. Satsene er gjennomlyst som på et røntgenbilde. Men lyden av de fire strykeinstrumentene som hele tiden spiller i utkanten av det mulige, gir de kjente verkene en overjordisk, skjør og sprukken karakter. Det er som om den musikalske tråden hele tiden er på nippet til å briste, som om det er rett før tiden løper ut. Dette er frysende vakker musikk. Og et rørende, vakkert minne om Stefano Scodanibbio.