Den musikalske gjenoppbyggingen

Bergens Tidende, 07.05.2013

Archiv Produktion 1947-2013

A Celebration of Artistic Excellence from the Home of Early Music

Deutsche Grammophon

En grandios samling gjenutgivelser fra den tyske Archiv-serien

En gang i august 1947 satte den blinde, tyske organisten Helmut Walcha seg ned ved det lille barokkorgelet i Jakobikirche i Lübeck og begynte å spille inn en serie Bach-verk for Deutsche Grammophon Gesellschaft. De allierte styrkene hadde gitt det gamle, tyske plateselskapet lov til å gjenoppta produksjonen etter krigen. Nå var det tid å starte den musikalske gjenoppbyggingen.

Platen med Walcha ble den første i «Archiv Produktion» – en ny serie som ble utgitt av selskapets «musikkhistoriske studio». Etter nazitiden, verdenskrigen og det nasjonale sammenbruddet vendte seriens grunnlegger, musikologen Fred Hamel, blikket bakover mot den gamle tyske og europeiske musikktradisjonen. Med platene fra Archiv Produktion ville han dra den musikalske kulturarven opp og frem i lyset, og innspillingene skulle være basert på tidens mest avanserte musikkhistoriske forskning.

Archiv-serien ble inndelt i tolv «forskningsfelter» som kronologisk dekket perioden fra middelalder og renessanse frem til Mozart og Beethoven. De første utgivelsene kom på lakkplater, senere ble det LP’er i karakteristiske gule omslag med nøktern blå skrift på forsiden, grundige musikkhistoriske noter – og et sinnrikt, spesialdesignet system som beskyttet platene så godt at det nesten var umulig å få dem ut av coveret.

Archiv-serien eksisterer ennå. Den har hatt sine oppturer og nedturer, men sett som helhet er det snakk om en grandios rekke utgivelser. Den enorme boksen med gjenutgivelser som Deutsche Grammophon nettopp har utgitt, demonstrerer det.

I boksen er det 55 plater som dekker alle fasene av seriens lange historie. Blant de tidligste finner vi blant annet Bach-kantater fra 1950-tallet med en ung, autoritativ Dietrich Fischer-Dieskau i hovedrollen. Og her er innspillinger med seriens faste støttespillere i perioden – Bach dirigert av Fritz Lehman, middelaldermusikk med Pro Musica Antiqua og renessansemusikk med Alfred Deller og Deller Consort. Fra 1960- og 1970-årene finner vi cembalisten Ralph Kirkpatricks berømte innspillinger av Scarlatti og flotte tolkninger av Corellis fiolinsonater av Eduard Melkus.

I utgangspunktet var det tanken at Archiv-musikken skulle fremføres på kopier av originalinstrumenter, og at musikerne skulle tilstrebe et «autentisk» uttrykk, men dette perspektivet gled i bakgrunnen i en lang periode mens den populære dirigenten Karl Richter dominerte serien. Nikolaus Harnoncourt, tidligmusikkbevegelsens karismatiske lederskikkelse, spilte bare inn to plater for Archiv på 1960-tallet før han fant seg andre plateselskaper – i boksen er han og Consentus Musicus Wien representert med innspillinger av 1600-tallskomponistene Georg Muffat og Heinrich Biber.

Holdningen til periodeinstrumenter og «autentisk» oppførelsespraksis endret seg etter hvert. I løpet av 1980-tallet klarte Deutsche Grammophon å knytte en stjernerekke av tidligmusikkspesialister til Archiv-serien – i boksen finner vi innspillinger med Reinhard Göbel og hans Musica Antiqua Köln, Trevor Pinnock og The English Concert, John Eliot Gardiner med Monterverdi Choir og English Baroque Soloists og mange andre. På de siste platene er det opptak fra 2000-tallet, blant annet av Händels opera Alcina med Joyce DiDonato i tittelrollen og dirigenten Alan Curtis i spissen for Il Complesso Barocco. Den aller siste platen rommer smakebiter av seriens utgivelser i år.

Dette er selvsagt en boks man ikke blir ferdig med i en fei. Det ligger mange timers stor musikk gjemt i disse 55 platene. Og også en viktig historie om hvordan holdningen til den musikalske tradisjonen har endret seg i løpet av de siste 40 årene.